Gå til hovedinnhold

Nå nærmer det seg oppstart i barnehagen!



August er her, og spente foreldre er klare for å sende sine aller mest dyrebare skatter i barnehagen, - mange skal bli kjent med barnehage for aller første gang. Noen har vært på besøk flere ganger allerede, er kjent med barnehagen både inne og ute, og har blitt tatt godt i mot av de som jobber der, mens andre av ulike grunner kanskje ikke er blitt så kjent. 

Det er viktig å forberede seg! Barnehagen har ansvar for å ha gode rutiner og måter å organisere seg på i oppstarten, men det er også viktig at foreldrene setter seg godt inn i det som skal skje, og støtter barnet sitt på en god måte. her er en liten film som forklarer hvordan det kan være for et lite barn å begynne i barnehage, og hva vi som er voksne kan gjøre for å støtte barnet best mulig;

FUB (Foreldreutvalget for barnehager)  har en informativ og god nettside med flere gode tips for foreldre, se her;
Tips til tilvenning i barnehagen

Barnehagene har litt ulike måter å organisere oppstarten på, tradisjonelt var det vanlig med tre-dagers tilvenning, men nå kan foreldre forvente en mer tilpasset periode, med utgangspunkt i barnet og familiens behov, for de aller yngste barna. Nyere forskning gir et godt kunnskapsgrunnlag og understreker viktigheten av å bruke god tid i starten, -les mer her;

Mange barnehager har oppstart inspirert av Jåttå-modellen i Stavanger, eller det som kalles foreldreaktiv tilvenning, som strekker seg over nesten to uker for de yngste.


Uavhengig av hvordan barnehagen organiserer tilvenningen, ligger ofte COS, eller Circle of Security/ Trygghetssirkelen til grunn for alt arbeid.

Det er viktig at de yngste barna får en god oppstart, for dette er livets første overgang, fra hjem til barnehage, og dersom barnet og familien opplever dette som trygt, vil det være en god ballast også i senere overgangssituasjoner, mellom avdelinger i barnehagen, eller fra barnehage til SFO/ skole.

De barna som er litt eldre, klarer seg ofte med litt kortere oppstartsfase, men det er viktig å avklare med barnehagen, og ta hensyn til barnet og familiens behov, også for de større barna.

Dersom du har lyst til å lære enda mer om oppstart i barnehagen, er dette en fin podcast!

Denne artikkelen på forskning.no oppsummerer mye av det aller viktigste tips for tilvenning

Vi ønsker alle en riktig fin oppstart høsten 2022!


Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis