Relasjonskompetanse i barnehagen

Relasjonskompetanse er et satsningsområde i mange av byens barnehager. Det er uten tvil et av de aller viktigste områdene å satse på, for å sikre barn god oppvekstsvilkår med påkoblede, nære voksne, som svarer ut barnas behov på en best mulig måte. Gode relasjoner er en grunnpilar i alt pedagogisk arbeid, og kan gjøre en stor forskjell i alle møter med små (og store) mennesker. Noen mennesker er svært gode på dette nokså intuitivt, men ellers er det fullt mulig å utvikle seg, reflektere over egen praksis, og bli stadig bedre på å møte barn på en fin måte. Det er mange ulike innfallsmetoder dersom en ønsker å jobbe med relasjoner i barnehagen. Noen fokuserer på voksen-barn relasjon, andre jobber mer generelt med relasjonskompetanse og tenker at dette gjelder i alle typer menneskemøter.

Relasjonskompetanse defineres slik;

”Kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som etablerer, utvikler, vedlikeholder og reparerer relasjoner mellom mennesker” (Spurkeland)

Flere barnehager har jobbet med utgangspunkt i boka som heter "Relasjonskompetanse i barnehagen" som er skrevet av Elin Gullesen Bratt og Marit Lysebo.

Denne er lett forståelig, og full av praktiske tips og øvelser, og bygger på Jan Spurkelands arbeid med relasjonskompetanse. Se intervju med Spurkeland her;
– Skal du lede mennesker må du være glad i dem (barnehage.no)

Andre barnehager tar utgangspunkt i denne plakaten med ulike perspektiver på relasjonsbygging, som er utarbeidet ved læringsmiljøsenteret i Stavanger:

Plakat om relasjoner, Læringsmiljøsenteret

Denne finner du også i kommunens eget Rammeverk.

Her er en podcast som dreier seg om relasjoner, og viktigheten av disse, fin å ha på øret når en går entur- kanskje lettere for mange enn å få tid til å lese;)Ped pod, om relajoner

Danmarks evalueringsinstitut har en informativ hjemmeside, og siste temahefte heter "Pedagogisk relationskompetence" Det finner du her; Temahefte

Selv om teksten er på dansk, er det interessant og nyttig, forskningsbasert kunnskap. Det er også utviklet dialogkort, til bruk i personalets refleksjon. De finner du her:

Dialogkort

Det finnes et rikholdig utvalg av innfallsvinkler og god mulighet for teoretisk forankring av arbeidet, og den enkelte barnehage står fritt til å velge passende arbeidsform.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis

Les mer

Kristiansands-barnehagen

Søk i denne bloggen