Vi har et nytt nettverk på gang! 0-6!

Det nye nettverket skal samle barnehagene rundt hvert Familiens hus i Kristiansand. Det er fem familiens hus, da blir det fem nettverk. Den første samlingen skjer i juni. Da samler vi barnehagene, spesialpedagogene fra Pedagogisk støtteenhet for barnehager og de som jobber med barnehagefeltet i PP-tjenesten og i Mobilt team.

Nettverk 0-6 år et tiltak under Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Sammen skal vi skape økt felles forståelse for hvordan tverrfaglig samhandling kan bidra til å utvikle inkluderende praksis i barnehagen. I denne ordningen er vi i partnerskap med UiA. Det er Heidi Omdal, professor i spesialpedagogikk, som skal være vår partner i arbeidet. Første tiltak i denne kompetanseordningen er igangsetting av Nettverk 0-6, Bedre tverrfaglig samhandling og inkluderende praksis. Det er også igangsatt et lignende nettverk for 6-16, rundt barne- og ungdomskolen med SFO.

I Kristiansand har vi jobbet med inkludering over lang tid. FLiK og IL (Inkluderende Læringsmiljø) var to store prosjekter som satte fokus på at alle barn skal være inkludert i felleskapet, og lærte oss noen gode verktøy (SMTTE og PA) for hvordan vi kunne jobbe systematisk med inkludering i vår praksis.

Alle barn skal oppleve at de er inkludert i felleskapet.

...det er vårt felles mål som vi finner igjen i Rammeverk for kvalitet og mestring. Alle innsatser i oppvekst er rettet mot dette ene formålet. For å få disse innsatsene til virke godt sammen må vi møtes for å utvikle felles kunnskap, verdier og ferdigheter. Vi starter nå et nettverk for barnehagene og de tjenestene de møter i Familiens hus.

Barnehageansatte, spesialpedagoger, mobilt team og PP-rådgivere skal med sine ulike roller, utvikle et lærende felleskap. Vi vil med dette nettverket bidra til å lage struktur og kultur for å utvikle en mer inkluderende praksis og med dette utvikle kompetanse innenfor områdene spesialpedagogikk og almennpedagogikk.

Vi har forventninger til den kraften som ligger i at fagfolk med litt ulik perspektiv og kompetanse møtes for å reflektere over praksis. Vi tror at dette kan bidra til et godt lag rundt alle barn i våre barnehager.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis

Les mer

Kristiansands-barnehagen

Søk i denne bloggen