Gå til hovedinnhold

Prosjektarbeid i barnehagen og barns medvirkning

Fire forskere ved barnehagelærerutdanningen på UiA har skrevet en artikkel om prosjektarbeid i barnehagen. (Dag Øystein Nome, Anne Karin Vikstøl Olsen, Lisbeth Ljosdal Skreland & Kristin Severinsen Spieler) Målet med arbeidet har vært å studere hvordan personalet snakker sammen om arbeid med prosjekt i møtene sine og hvordan dette kan ha betydning for barns mulighet for medvirkning. 

Forskerne viser hvordan samtalene i personalet arter seg gjennom et prosjektforløp. Underveis i denne prosessen identifiserer de fire ulike diskurser som på ulike måter legger føringer for barnas medvirkning i arbeidet med prosjektene. Måten barnehagepersonalet snakker sammen om arbeidet sitt på, i dette tilfellet prosjektarbeid, vil prege hvordan arbeidet med barna forløper. Forskerne har identifisert fire ulike diskurser om prosjektarbeid som er i spill i personalets samtaler: en medvirkningsdiskurs, en undringsdiskurs, en bekvemmelighetsdiskurs og en resultatdiskurs. Alle de ulike diskursene vil trolig være i bruk samtidig i planlegging og gjennomføring av et prosjektarbeid. 

Medvirkningsdiskursen og undringsdiskursen er i tråd med intensjonene med prosjektbaserte arbeidsformer, og preger gjerne oppstartsfasen av prosjektene. Men vi har vist at høyt tidspress og mange praktiske hensyn fremmer en sterk bekvemmelighetsdiskurs og høye forventninger om synlige resultat fremmer en like sterk resultatdiskurs. Det er dermed ikke gitt at prosjektbaserte arbeidsmåter styrker barnas mulighet for medvirkning i barnehagen. Jo høyere ambisjonsnivået er, jo mindre synes muligheten for reell medvirkning å være, med mindre rammene for personalets møtetid gjøres romslige nok. Les hele artikkelen her!  

«Jeg synes ikke det skal være for mye ideer […] vi skal skape undring»

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

En hyllest til alle hverdagsheltene i barnehagen - Jula 2020!

Nå kan det snart ikke bli våtere og mørkere. Det har plaskregnet hver bidige dag i desember, og selv om 2020 har bydd på langt mer alvorlige problemer enn været, så hadde jammen en litt lettere værtype og en smule dagslys gjort disse problemene noe enklere å håndtere. Nå trenger vi snart å få øye på litt lys i tunnelen. Dette har i sannhet vært et litt vilt år, hvor vi har fått god bruk for Pippi-sitatet «det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg sikkert» … Vi har aldri før lært, og fått til, så innmari mye! Og vi har fått det til sammen! I fjor på denne tida visste vi faktisk ikke om kohorter, det var et helt ukjent ord, de færreste hadde antibac i veska, og munnbind var noe hysteriske turister gikk med. Vi visste ingenting om rød, gul og grønn drift, og ingen hadde noensinne tenkt tanken på at det gikk an å stenge en barnehage over lengre tid. Vi klemte hverandre, gjorde plass til en ekstra i sofaen, smakte på hverandres mat, og vaska hendene når vi hadde vært på do. Vi passet h

Ny "mobbelov" kommer - Kristiansand kommune utarbeider lokal veileder!

Fra 1. januar 2021 får  barnehagene en ny «mobbelov», men egentlig handler dette om et trygt og godt barnehagemiljø for alle barn , sier kommunalsjef Eva Hauger Gjersvold. Kristiansand kommune holder nå på å utarbeide en lokal veileder.  De tre nye paragrafene om trygt og godt barnehagemiljø stiller tydeligere og strengere krav til alle ansatte, sier Marianne Godtfredsen, og nettopp derfor er en slik veileder viktig. Barn skal sikres et trygt og godt barnehagemiljø. Alle ansatte får en plikt til å drive forebyggende arbeid. Nulltoleranse mot mobbing blir nå lovfestet. Dette innebærer en såkalt aktivitetsplikt for ba rnehagene. Aktivitetsplikten betyr at: Alle som arbeider i barnehagen, har plikt til å følge med og melde ifra hvis de får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke opplever å ha det trygt og godt i barnehagen. ​Barnehagen har plikt til å undersøke og sette inn tiltak som sørger for at barnet får det trygt og godt i sitt barnehagemiljø. Tiltakene skal fastsettes i en