Gå til hovedinnhold

Prosjektarbeid i barnehagen og barns medvirkning

Fire forskere ved barnehagelærerutdanningen på UiA har skrevet en artikkel om prosjektarbeid i barnehagen. (Dag Øystein Nome, Anne Karin Vikstøl Olsen, Lisbeth Ljosdal Skreland & Kristin Severinsen Spieler) Målet med arbeidet har vært å studere hvordan personalet snakker sammen om arbeid med prosjekt i møtene sine og hvordan dette kan ha betydning for barns mulighet for medvirkning. 

Forskerne viser hvordan samtalene i personalet arter seg gjennom et prosjektforløp. Underveis i denne prosessen identifiserer de fire ulike diskurser som på ulike måter legger føringer for barnas medvirkning i arbeidet med prosjektene. Måten barnehagepersonalet snakker sammen om arbeidet sitt på, i dette tilfellet prosjektarbeid, vil prege hvordan arbeidet med barna forløper. Forskerne har identifisert fire ulike diskurser om prosjektarbeid som er i spill i personalets samtaler: en medvirkningsdiskurs, en undringsdiskurs, en bekvemmelighetsdiskurs og en resultatdiskurs. Alle de ulike diskursene vil trolig være i bruk samtidig i planlegging og gjennomføring av et prosjektarbeid. 

Medvirkningsdiskursen og undringsdiskursen er i tråd med intensjonene med prosjektbaserte arbeidsformer, og preger gjerne oppstartsfasen av prosjektene. Men vi har vist at høyt tidspress og mange praktiske hensyn fremmer en sterk bekvemmelighetsdiskurs og høye forventninger om synlige resultat fremmer en like sterk resultatdiskurs. Det er dermed ikke gitt at prosjektbaserte arbeidsmåter styrker barnas mulighet for medvirkning i barnehagen. Jo høyere ambisjonsnivået er, jo mindre synes muligheten for reell medvirkning å være, med mindre rammene for personalets møtetid gjøres romslige nok. Les hele artikkelen her!  

«Jeg synes ikke det skal være for mye ideer […] vi skal skape undring»

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis