Gå til hovedinnhold

Prosjektarbeid i barnehagen og barns medvirkning

Fire forskere ved barnehagelærerutdanningen på UiA har skrevet en artikkel om prosjektarbeid i barnehagen. (Dag Øystein Nome, Anne Karin Vikstøl Olsen, Lisbeth Ljosdal Skreland & Kristin Severinsen Spieler) Målet med arbeidet har vært å studere hvordan personalet snakker sammen om arbeid med prosjekt i møtene sine og hvordan dette kan ha betydning for barns mulighet for medvirkning. 

Forskerne viser hvordan samtalene i personalet arter seg gjennom et prosjektforløp. Underveis i denne prosessen identifiserer de fire ulike diskurser som på ulike måter legger føringer for barnas medvirkning i arbeidet med prosjektene. Måten barnehagepersonalet snakker sammen om arbeidet sitt på, i dette tilfellet prosjektarbeid, vil prege hvordan arbeidet med barna forløper. Forskerne har identifisert fire ulike diskurser om prosjektarbeid som er i spill i personalets samtaler: en medvirkningsdiskurs, en undringsdiskurs, en bekvemmelighetsdiskurs og en resultatdiskurs. Alle de ulike diskursene vil trolig være i bruk samtidig i planlegging og gjennomføring av et prosjektarbeid. 

Medvirkningsdiskursen og undringsdiskursen er i tråd med intensjonene med prosjektbaserte arbeidsformer, og preger gjerne oppstartsfasen av prosjektene. Men vi har vist at høyt tidspress og mange praktiske hensyn fremmer en sterk bekvemmelighetsdiskurs og høye forventninger om synlige resultat fremmer en like sterk resultatdiskurs. Det er dermed ikke gitt at prosjektbaserte arbeidsmåter styrker barnas mulighet for medvirkning i barnehagen. Jo høyere ambisjonsnivået er, jo mindre synes muligheten for reell medvirkning å være, med mindre rammene for personalets møtetid gjøres romslige nok. Les hele artikkelen her!  

«Jeg synes ikke det skal være for mye ideer […] vi skal skape undring»

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Ett år med Korona. Fremdeles tøffe tak i barnehagen!

Det er nå et år siden vi begynte å se alvoret i det viruset som kalles SARS-CoV-2 og sykdommen covid-19. Utbruddet startet i storbyen Wuhan i Hubei-provinsen i Kina i desember 2019, og ble i begynnelsen knyttet til et matmarked i byen. Viruset ble identifisert av kinesiske helsemyndigheter 7. januar 2020. 30. januar 2020 erklærte WHO utbruddet som en "alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse" og 12. mars 2020 erklærte WHO utbruddet som en pandemi. I Norge var dette nyhetsbildet 11.mars 2020 , for akkurat et år siden: "Totalt har 489 personer testet positivt på koronavirus i Norge. De aller fleste personene som har testet positivt er enten smittet i utlandet eller er nærkontakter til disse. Vi forventer en relativt skarp økning i antall rapporterte tilfeller fremover. Vi har også avdekket smitte i samfunnet som ikke kan spores ut av landet, sa Camilla Stoltenberg, direktør for FHI." Dagene følger, med store endringer i vår hverdag. Organisasjoner o

Rammeverket for kvalitet og mestring i Kristiansand

Rammeverket er et verktøy for utvikling av kvalitet og mestring i hele oppvekstsektoren i Kristiansand. Det bygger videre på det arbeidet som er gjort, både i Inkluderende Læringsmiljø og i FLIK. Rammeverket skal hjelpe oss å ha et felles formål, felles verdier og en felles retning i arbeidet vårt. Det er også et utgangspunkt for hvordan vi kan jobbe for å undersøke, analysere, videreutvikle og planlegge egen praksis. Rammeverket skal bidra til større sammenheng, internt på den enkelte barnehage, mellom ulike barnehager, og også mellom ulike deler av oppvekstsektoren; barnehager, skoler, SFO, helsetjenester, støttetjenester, administrasjon og politikere. Rammeverket er dynamisk, det betyr at alle delene påvirker og avhenger av hverandre, uten at det har en bestemt rekkefølge. Det har lik oppbygging for alle tre kommunalområder, barnehage – barn og familie – skole og SFO. De tre fokusområdene Inkluderende fellesskap, livsmestring, læring og utvikling har eget spesifikt innhold for