Gå til hovedinnhold

Prosjektarbeid i barnehagen

Barnehagene har alle fokus på språk og lek. Ikke så rart, det er jo kanskje det mest sentrale barnehagen kan drive med i forhold til barns utvikling. Mange lager prosjekt som tar utgangspunkt i barnas ideer og interesser. Man utvider i forhold til fagområdene og de behov og interesser som kommer fram underveis. Men ikke alle barnehager har en arbeidsmåte der det ene prosjektet avløser det neste, og alle prosjektperioder avsluttes med en BOKLANSERING! Boken dokumenterer prosjektets innhold og blir gjort tilgjengelig for foreldrene.

Jeg har vært på Lindtjønn barnehage og sett systematisk arbeid og dokumentasjon som er verd å dele. Til høsten kommer Kristiansand kommune til å invitere til kurs og forløp som skal handle om språk og være en oppfølging av nasjonale og lokale kompetanseplanener. I tillegg har vi gjennomført en tilstandsundersøkelse i det store læringsmiljøprosjektet FLiK. Resulatene der vil også farge det som blir tilbudt. Noe av det Thomas Nordal anbefaler oss er å lære av hverandre. Heldigvis er Kristiansandsbarnehagen full av gode eksempler på arbeid med både språk og andre områder. En av de som vil bli invitert til å dele av sine erfaringer er nettopp Lindtjønn barnehage. Også andre barnehager vil bli spurt. Vi tar gjerne imot inspill på god praksis i barnehagene!
Tips oss på mail: kristin.m.rosen@kristiansand.kommune.no

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis