Gå til hovedinnhold

Likestilling 2014

Like muligheter og rettigheter for kvinner og menn er grunnleggende menneskerettigheter. I tillegg er likestilling lønnsomt. Norge kåres jevnlig til ett av verdens beste land å bo i. Satsing på et likestilt samfunn hvor kvinner deltar på lik linje med menn, er en viktig forklaring til dette. Ved å sikre like muligheter for alle, både kvinner og menn, vil et land oppnå framgang både sosialt, økonomisk og politisk. Derfor står likestilling sentralt i FNs tusenårsmål, og er ett av innsatsområdene i regjeringens utviklingspolitikk.

Barne-, inkludering og likestillingsminister Audun Lysbakken presenterte 86 nye tiltak som skal utvikle likestillingen og bidra til økt rettferdighet, demokrati og maktfordeling. "Likestilling gir mer frihet, ikke mindre" sier Lysebakken. "Jeg ønsker meg en bred offensiv for likestilling, og tett samarbeid med alle parter i arbeids- og næringsliv. Det er i bedriftene, organisasjonene og hjemmene likestilling skapes", sier Lysbakken.

Handlingsplanen er tverrsektoriell og beskriver regjeringens mål og tiltak for likestilling mellom kjønnene blant annet i arbeidslivet, i familielivet, i utdanningsløpet, demokratisk deltagelse, og innen helsefeltet. Her finner du handlingsplanen!

Et av de 9 hovedmålene handler om barnehage og utdanning:
"Likestilling for framtiden – øke bevisstheten om likestilling i barnehage og utdanning".
Selv om barnehagene og utdanningssektoren er pålagt å arbeide for å fremme likestilling mellom kjønn, viser undersøkelser at bevisstheten om likestilling og kjønnsroller er liten. Vi har en relativt høy frafallsprosent innenfor videregående opplæring som særlig rammer gutter, og på noen fagområder er utdanningsvalgene svært kjønnsdelte.
Likestillingsmålene i barnehage og utdanningen i den nye planen:
  • Regjeringen vil at barnehagene og utdanningssektoren skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.
  • Regjeringens mål er nulltoleranse for seksuell trakassering på alle skoler. 
  • Regjeringen vil redusere frafallet i videregående opplæring. 
  • Regjeringen ønsker å stimulere til mer utradisjonelle utdanningsvalg for jenter og gutter både innenfor videregående opplæring og høyere utdanning. 
  • Regjeringen vil arbeide for å øke andelen menn ansatt i barnehagene til 20 prosent og menn ansatt i grunnskolen til 40 prosent.
  • Regjeringen ønsker jevnere kjønnsbalanse blant studenter i førskolelærer-, lærer- og barnevernutdanningen

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis