Melding til stortinget om fordelingspolitikk. Barnehage er et viktig element.

Utdanningspolitikken er i følge Fordelingsmeldingen et viktig bidrag for at alle skal ha like muligheter til å utnytte sine evner og nå sine mål, uavhengig av sosial bakgrunn. Gode barnehager og et godt utdanningssystem som er tilgjengelig for alle, er de viktigste arenaene for å sikre det. Ikke noe er viktigere for å skape mindre forskjeller på lang sikt, sier Kristin Halvorsen.

I dag har alle barn rett til barnehageplass, og en viktig milepæl i norsk barnehagehistorie er dermed nådd. Etter en kraftig satsing på barnehageutbygging vil Regjeringen rette innsatsen mot kvalitet og innhold i barnehagen. Gode barnehager har dokumentert effekt på det videre løpet i opplæringen. Fullført videregående opplæring er i økende grad en forutsetning for deltakelse i arbeidslivet.
 
Gratis kjernetid i barnehager.
Utvalget mente at det er viktig å øke bruken av barnehage, særlig blant barn fra familier med lav inntekt og utdanning, og begrunnet dette særlig med at barnehage kan ha positive langtidseffekter på barnas utdanningsnivå og yrkesdeltakelse. Utvalget mente videre at kjernetiden (20 timer per uke) burde bli gjort gratis for alle, da en behovsprøving kan gi uheldige arbeidstilbudseffekter. 

Obligatorisk kjernetid.
Utgangspunktet for dette forslaget var å sikre at alle barn skal få et minimum av pedagogisk tilbud før skolestart. Utvalget mente at en eventuell førskole for femåringer bør tilbys av barnehagene og ikke av skolen, og at det i tilfelle kreves jevn og god kvalitet i barnehagene og tilstrekkelig pedagogisk kompetanse før et slikt tiltak kan innføres.

Bedre kvalitet i barnehagesektoren.
Fordelingsutvalget viste til forskning som tyder på at førskoletilbud har positive langtidsvirkninger på barns senere utdanning og yrkesaktivitet. Imidlertid avhenger disse positive virkningene av kvaliteten på førskoletilbudet, der tilbud av høy kvalitet, vekt på læring og få barn per voksen har best effekt. Utvalget pekte også på at de positive langtidsvirkningene er størst for barn fra ressurssvake familier. På denne bakgrunn gikk utvalget inn for en mer ambisiøs pedagognorm og bedre lønns- og arbeidsvilkår for førskolelærere i barnehager.

Utfasing av kontantstøtten.
Utvalget påpeker at kontantstøtten svekker insentivene for småbarnsforeldre til å delta i arbeidslivet, og gjør det mer lønnsomt å benytte uformell barnepass (dagmamma eller lignende). Utvalget mente også at uformelt barnepass gir dårligere læringsutbytte enn barnehager. Særlig ser det ut til at kontantstøtten bidrar til at familier med lav inntekt og utdanning i mindre grad velger barnehage, samtidig som det er barn fra disse familiene som trolig ville hatt størst nytte av barnehage. Dette er etter utvalgets mening uheldig og kan over tid bidra til å forsterke forskjellene i samfunnet.


Tiltak for å bedre fullføringen i skolen.
Utvalget pekte på at frafallet i den videregående skolen i Norge er relativt stort, og at fullført videregående skole er blant de viktigste enkeltfaktorene som forebygger lavinntekt. Utvalget mente at bedre fullføring i videregående skole kan oppnås gjennom økt bruk av barnehage og tiltak i grunnskolen. 

Les hele Meld.St. 30 her!