Gå til hovedinnhold

Kroppen er min! Fokus på seksuelle overgrep i Kristiansandsbarnehagen

Når man retter oppmerksomheten mot noe - så skjer det en endring! Det opplevde både politi og barnevern etter at NRKsuper lagde animasjonsfilmene KROPPEN min- den eier jeg! Det økte på med saker om barn som opplevde overgrep, melder politi og myndigheter.


Rammeplanen sier at barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Det at barn går i barnehagen, skal være en beskyttelse og en sikring mot fysiske og psykisk uhelse. Gjennom den daglige og nære kontakten med barna har barnehagen en unik mulighet til å kunne observere og motta informasjon om barnas omsorgs- og livssituasjon. For barn som opplever vold, seksuelle overgrep og grov omsorgsvikt kan barnehagen være den som ser og avdekker, tidlig i utviklingen. 

Barnehagen er spesielt viktig for disse utsatte barna, og vi skal huske at det er en forventning til barnehagen fra samfunnet! Det er en forventning om at vi ruster oss til å forstå at også vold og seksuelle overgrep er en av flere mulige årsaker når vi skal forstå barns uttrykk. Til det trenger vi kunnskap og vi trenger øving i å snakke med barn om slike tema!


Det må bli slik at barn som går i barnehagen ikke skal kunne utsettes for dette uten at omsorgspersoner oppdager det og handler deretter. For å få til dette trenger barnehagen kompetanse. Det vil barnehagemyndigheten i Kristiansand kommune gjøre noe med. Et kompetanseprogram er satt sammen for å øke kunnskapen om vold, seksuelle overgrep og grov omsorgsvikt og for å trene noen utvalgte pedagoger til å gjennomføre samtaler med barn i et strukturert opplegg.

En viktig del av denne satsingen er en opplæring i traumeforståelse. Ansatte i barnehagene skal lære seg en tilnærming til barn basert på kunnskap om hjernens utvikling og hvordan krenkelser kan skade barn. De ansatte får med dette et godt verktøy for å stå i vanskelige situasjoner med barn som strever. Denne måten å møte barn på vil også hjelpe disse barna i sin hverdag.

Hele 1000 ansatte i barnehagene i Kristiansand har deltatt i dette kompetanseløftet! Det er Siri Søftestad og Inger Lise Andersen som er faglig ansvarlig for innholdet på samlingene. De er begge anerkjente fagfolk på sine områder. Siri har en Phd på seksuelle overgrep og har nylig gitt ut bok om emnet. Inger Lise er utdannet klinisk sosionom og har jobbet i behandlingen i mange år før hun nå jobber mer forebyggende. Begge to har forventninger til å kunne se resultatet av denne satsingen. Når så mange ansatte i byens barnehager har denne kunnskapen etter hvert, er det grunn til å tro flere saker vil bli avdekket og at flere barn som strever vil bli møtt på en enda bedre måte enn tilfellet er i dag.

Vi vet at vi jobber med noe viktig her!

Du som jobber i barnehage kan jobbe mer med denne problemstillingen ved å ta dette e-læringskursethttps://helsekompetanse.no/kurs/vold-og-seksuelle-overgrep-mot-barn

Les mer om dette her: https://krsbarnehager.blogspot.com/2020/03/de-senere-arene-har-det-heldigvis-vrt.html 

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis