Gå til hovedinnhold

Hva skjer på barnehagefronten, Udir?

Alle kjenner til Udir! Og at Utdanningsdiriktoratet de siste årene har fått ansvaret for å utvikle også barnehagefeltet. Men er alle klar over de ressursene som er utviklet for barnehage?   
  



Her er et lite knippe av tilgjengelig stoff for barnehagefolk: 
  • Vetuva er et magasin for alle som jobber i barnehagen. Det baserer seg på skandinavisk forskning om barnehager og kommer ut en gang i året. Last ned eller les på nett.
  • Språkarbeidet i barnehagen har fått en egen veileder - med et refleksjonsverktøy for barnehagen arbeid med språk og språkmiljø.
  • Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy som skal bidra til gode refleksjonsprosesser, og er et hjelpemiddel for barnehagebasert vurdering. Målet er å skape felles refleksjon om barnehagens praksis blant alle de ansatte, og å peke ut områder barnehagen vil prioritere i videre endrings- og utviklingsarbeid. 

  • Databasen Barnehagefakta.no viser og sammenstiller informasjon om ansattes utdanningsbakgrunn, antall barn per ansatt i barnehagen osv. I tillegg finner du opplysninger om den enkelte barnehagens beliggenhet, antall barn i barnehagen og om barnehagen er offentlig eller privat. Du kan se tallene for hver enkelt barnehage og for kommunen. Det er også mulig å se flere barnehager samtidig.
  • Barnehagemagasinet UDiR , et magasin for assistenter, fagarbeidere, pedagoger, barnehagelærere, styrere eller eiere i barnehagen. Om kompetanseutvikling og hva Udir gjør for å støtte og utvikle barnehagen i sin helhet. Man finner også artikler om viktige fagområder og utfordringer man kan møte som ansatt i barnehagen.
  • Ressursside om likestilling. 
  • Bra mat i barnehagen. Veiledningshefte. 
  • Egen samling av temahefter, arbeidet med ny rammeplan og en samling ressurser i forbindelse med overganger
  • En samling artikler, veiledninger og verktøy til bruk for å forberede barnehagens beredskap på kriser og sorg. 
  • Tidlig innsats. En oversiktside om spesialpedagogisk hjelp som har samlet informasjon og veiledning for foreldre og andre, blant annet med oversettelser til flere språk og enkle forklaringer på saksgang og ord og utrykk.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis