Gå til hovedinnhold

Mangfold og inkludering...

Mangfold og inkludering er et av satsingsområdene i SKUP.
Det betyr både arbeid for likestilling, mot mobbing og arbeidet for å dyrke mangfoldet i barnegruppa, i foreldregruppa såvel som i personalgruppa. Pedagogisk støtteenhet jobber med inkluderingsrelatert arbeid i Kristiansandsbarnehagen, bla. a. veiledning og ekstra bemanning i forhold til språkopplæring og spesialpedagogiske tiltak- her representert ved Elin Aleksandersen som har spesielt ansvar for minoritetspråklig assistanse i barnehagene. Her kan du se filmen om språkopplæring i barnehagen.
2008 er Mangfoldsåret.
Fra konferansen "Mangfold i sal og på scene" som ble arrangert 4. mars i Kristiansand har vi plukket med oss noen ønsker for året:
Per Sigurd Sørensen ønsker at mangfold blir det alminnelige. At det normale er at det er forskjell på folk, og at det beriker oss som samfunn!
Rolf Gupta ønsker at vi slutter å se på grupper, men ser på mennesker! En annen av innlederne, Silje Bull-Njaa Larsen fra firmaet Koriander, ønsker at vi må lære oss å kommunisere på tvers av kulturelle grenser, og at vi slutter å forveksle likhet med likeverd.

2008 er også Wergelandsjubileum.
Hva kan vi takke Henrik Wergelands engasjement for?
Et land med større selvbevissthet: med eget skriftspråk, med kunnskap til alle, der skolen fikk stadig større plass, der folkebibliotekene begynte å komme. Folkeopplysningen ble bygd opp for å støtte demokratiet. Vi kan takke, blant annet Henrik Wergeland, for at vi i Norge har et stødig demokrati, der frihet hersker, med plass til mangfoldet. Han sørget blant annet for tilgangen for jøder, som på den tiden var stengt ute fra Norge ved lov.

Feiringen for barnehagene slåes sammen med Barnas blomsterdag den 5. juni.
Et stort barnekor vil urframføre tekster av Wergeland som er tonesatt av Annbjørg Lien og Bjørn Ole Rasch. I tillegg vil Helene Bøksle Trio, Celloboblene og Jan Øyvind Fjeldal delta. Kontaktperson Tonje Moen, barnehageetaten.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis