e-læring om traumebevisst tilnærming og seksuelle overgrep

Kristiansandbarnehagen har i disse dager fått tilbud om å benytte e-læring i arbeidet med å øke kompetansen om traumebevisst tilnærming og fenomenet seksuelle overgrep, vold og grov omsorgssvikt. E-læringen bygger på arbeidet med dette temaet som startet med nye krav i ny rammeplan 2017.

Det er Inger Lise Andersen, Barnefokus Sør og Siri Søftestad, Reddesmå som har ansvaret for det faglige innholdet i e-læringen. Disse to har vært Kristiansandsbarnehagens samarbeidspartnere i mange år og siden 2017 aktivt i denne satsingen. De to kan etter hvert veldig mye om barnehagehverdagen i tillegg til sitt eget fagfelt.

Seksuelle overgrep, vold og grov omsorgssvikt

Kurset går grundig inn i grunnforståelse for krenkelsesrelasjoner og hvordan forstå og bekjempe de tabukrefter som virker når det gjelder seksuelle overgrep. Det drøftes hvilke konsekvenser dette får på barn, både på kort og lang sikt. Det er også tatt med et tillegg om barns naturlige kroppsnysgjerrighet som en del av den kompetansen man må inneha i møte med barn i barnehagen. Kurset tar også for seg hvordan man kommuniserer med barn om disse utfordrende temaene og hva man må tenke på i foreldresamarbeid og det viktige samarbeidet og dokumentasjonen når det oppstår mistanke og bekymring omkring et barn.

Traumebevisst tilnærming

Hvordan kan vi jobbe med livsmestring slik rammeplanen sier vi skal, uten å kunne noe om å møte barn på følelser. Traumebevisst tilnærming (TBT) handler om hvordan vi møter barn som viser i sin atferd ulike tegn på at de strever med noe. Det kan være at det er vanskelig å regulere følelsene, eller at de ikke tåler motgang så godt. Det kan være barn med utagerende eller innagerende atferd. Vi snakker da egentlig om alle barn i en gitt situasjon, ikke bare traumatiserte barn. Det som er bra for disse barna er bra for alle barn! Det vanskelige med denne måten å møte barn på er at det er relativ ny kunnskap og den bryter med mange gamle væremåter og oppfatninger om hva som er bra for barn og hvordan vi takler ulike situasjoner. Derfor trenger vi å høre om dette flere ganger, vi trenger praktiske eksempler og vi trenger å øve oss. Derfor egner dette stoffet seg så bra som digitalt kurs med mulighet for å se det sammen med kolleger og se det flere ganger.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis

Les mer

Kristiansands-barnehagen

Søk i denne bloggen