Gå til hovedinnhold

Ledelse av kompetansearbeid i barnehage og skole

Ledere i private og kommunale barnehager var invitert til å møte Sylvi Lillejord torsdag 8. juni. Lillejord har forsket på utdanning og kompetanseutvikling på ulike nivå og i ulike institusjoner i en årrekke. Hun leder et evalueringsarbeid for kompetanseordningene i Region Vest (som vi er en del av). Hun var invitert for å snakke om "ledelse av kompetansearbeid i barnehager og skoler", og dagen var delt i to. Først snakket hun til barnehagelederne, så møtte hun skolelederne i Kristiansandsskolen. 

Lillejordet ledet ekspertgruppen som skrev "En skole for vår tid" der man blant annet sier at kvalitet i skolen (og barnehagen) i stor grad handler om HVORDAN man utfører sitt arbeid i barnehage og skole. At man gjør bestemte ting er lett å etterprøve,- "ja det gjør vi og det gjør vi", men  enda viktigere er det hvordan tingene blir gjennomført. Hennes fokus på prosesskvalitet og undersøkende tilnærming ble godt tatt imot av barnehagefolket. 

Sylvi Lillejord hadde også en gjennomgang av forskningen som er gjort på overgangen mellom barnehage og skole og de historiske skillelinjene som gjør de to institusjonene så forskjellige. Hun snakket om behaviorisme og sosiokulturell læringsteori som bakgrunn for to læringssyn som har satt sitt preg på de to institusjonene. Likevel er samarbeid viktig og nødvendig for å utvikle institusjonene og for det enkelte barn. I forskningen omkring frafall i videregående opplæring pekes det bakover i utdanningsløpet og hvordan kvaliteten på relasjoner og overganger har en stor effekt. Den videregående skolen kan ikke bære ansvaret for frafallet alene. 

Sylvi Lillejord viste til filmen "Fra barn til borger", som sikkert mange allerede har sett.
Likevel må vi minne oss barnehagefolk på å passe oss for å sitte fast i gamle oppfatninger av skolen. Denne filmen viser en praksis nokså langt fra det vi oppfatter som et godt læringsmiljø og et læringssyn som er veldig kognitivt orientert. Den viser en skole som er lite preget av undersøkende aktiviteter. Men det kan også være at vi får se de mest uheldige øyeblikkene, og at skolefolk generelt vil være enig i at dette ikke viser en praksis de ønsker å forbindes med. Vi må bygge bro til skolen og hvordan gjør vi det best mulig? Kanskje veien går lettere gjennom å ha respekt for vår ulike historie og ulike rammebetingelser. Derfra er det lettere å lære av hverandre. Å samarbeide om overgangen er lettere hvis det ligger til grunn en respekt og åpenhet for å justere seg inn og faktisk arbeide sammen. 

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis