Ledelse av kompetansearbeid i barnehage og skole

Ledere i private og kommunale barnehager var invitert til å møte Sylvi Lillejord torsdag 8. juni. Lillejord har forsket på utdanning og kompetanseutvikling på ulike nivå og i ulike institusjoner i en årrekke. Hun leder et evalueringsarbeid for kompetanseordningene i Region Vest (som vi er en del av). Hun var invitert for å snakke om "ledelse av kompetansearbeid i barnehager og skoler", og dagen var delt i to. Først snakket hun til barnehagelederne, så møtte hun skolelederne i Kristiansandsskolen. 

Lillejordet ledet ekspertgruppen som skrev "En skole for vår tid" der man blant annet sier at kvalitet i skolen (og barnehagen) i stor grad handler om HVORDAN man utfører sitt arbeid i barnehage og skole. At man gjør bestemte ting er lett å etterprøve,- "ja det gjør vi og det gjør vi", men  enda viktigere er det hvordan tingene blir gjennomført. Hennes fokus på prosesskvalitet og undersøkende tilnærming ble godt tatt imot av barnehagefolket. 

Sylvi Lillejord hadde også en gjennomgang av forskningen som er gjort på overgangen mellom barnehage og skole og de historiske skillelinjene som gjør de to institusjonene så forskjellige. Hun snakket om behaviorisme og sosiokulturell læringsteori som bakgrunn for to læringssyn som har satt sitt preg på de to institusjonene. Likevel er samarbeid viktig og nødvendig for å utvikle institusjonene og for det enkelte barn. I forskningen omkring frafall i videregående opplæring pekes det bakover i utdanningsløpet og hvordan kvaliteten på relasjoner og overganger har en stor effekt. Den videregående skolen kan ikke bære ansvaret for frafallet alene. 

Sylvi Lillejord viste til filmen "Fra barn til borger", som sikkert mange allerede har sett.

Likevel må vi minne oss barnehagefolk på å passe oss for å sitte fast i gamle oppfatninger av skolen. Denne filmen viser en praksis nokså langt fra det vi oppfatter som et godt læringsmiljø og et læringssyn som er veldig kognitivt orientert. Den viser en skole som er lite preget av undersøkende aktiviteter. Men det kan også være at vi får se de mest uheldige øyeblikkene, og at skolefolk generelt vil være enig i at dette ikke viser en praksis de ønsker å forbindes med. Vi må bygge bro til skolen og hvordan gjør vi det best mulig? Kanskje veien går lettere gjennom å ha respekt for vår ulike historie og ulike rammebetingelser. Derfra er det lettere å lære av hverandre. Å samarbeide om overgangen er lettere hvis det ligger til grunn en respekt og åpenhet for å justere seg inn og faktisk arbeide sammen.