Gå til hovedinnhold

Hvordan går det med den digitale praksisen i barnehagen?

Helt siden Rammeplanens revidering i 2017 har det vært en tydelig forventning til barnehagen om å skape en digital praksis som bidrar til et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn, der personalet bruker digitale verktøy og medier sammen med barna. Det har vært tildels motstand mot dette hos mange ansatte. Kanskje beror det på frykt for, eller dårlige erfaringer med, overdreven bruk og mye "skjermtid"? Eller handler det mest om mangel på kompetanse og mulighet til å se hva det digitale kan bidra med for å berike lek, læring og danning i barnehagen? 

Foto: Kirketunet barnehage

Workshop

Gjennom partnerskapet med UiA har Kristiansand kommune arrangert workshop for en liten gruppe barnehager som jobber spesifikt med dette temaet. Det er Anne Sofie Stray som er både pedagog i Odderøya barnehage og ansatt på UiA som, sammen med Håkon Sundbø, har det faglige ansvaret. En mengde ressurser som kan brukes i barnehagene i Kristiansand, ligger nå på Teams under  Barnehageledernettverk, i kanalen som heter  DIGITAL HVERDAG I BARNEHAGEN. 

E- læring

e-læring gir nye mer fleksible måter å utvikle kompetansen på. Udir har to kompetansepakker på digitalisering i barnehagen:  

  1. Digital dømmekraft i barnehagen, - som man bruker i hele personalet: Kompetansepakken er laget for at du som ansatt kan utøve en mer trygg praksis for barna og innenfor gjeldende regelverk. 
  2. Digital praksis i barnehagen, - som brukes for å heve den individuelle kompetansen: Her blir du kjent med ulike digitale verktøy som kan brukes til pedagogisk arbeid i barnehagen.  

Gjennom arbeidet med kompetansepakkene får personalet ny kunnskap om hva som kan være god digital praksis, og blir også utfordret på å planlegge aktiviteter der ny praksis prøves ut. Etter utprøving er felles utviklingstid en viktig arena for deling av erfaringer og refleksjon. Hva har vi prøvd ut? Hva fungerte bra og hvorfor? Hva kan forbedres og hvordan?

Her ligger det en mulighet til å ta med seg nye tanker tilbake til nye pedagogiske aktiviteter, justere praksis, og stadig jobbe for forbedringer. Digital kompetanse er ingen konstant størrelse, men er avhengig av et kontinuerlig arbeid for å utvikles.
"Møtet mellom barnet og teknologien er møtet mellom to intelligenser som spør om å få lov til å bli kjent med hverandre" (Loris Malguzzi)

Kjennetegn for barnehager som lykkes med varig endring av digital praksis:

  • Tydelig organisering og ansvarsfordeling i utviklingsarbeidet
  • Jobber systematisk over tid
  • Etablerer holdninger, kultur og forventninger til utprøving av digitale verktøy og ressurser
  • Skaper eierskap til utviklingsarbeidet og forankrer i rammeplan og praksis
  • Prøver ut digital praksis sammen med barna og deler erfaringer i profesjonsfellesskapet

Her kan du hente mer inspirasjon og kunnskap: 

Labels:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr
Legg inn en kommentar
Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20
Legg inn en kommentar
Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis
Legg inn en kommentar
Les mer