Gå til hovedinnhold

Klar for miljøuka i juni?

 



 

Miljøuka 2023

 I år foregår Miljøuka fra 5.-11. juni, og temaet er «Biologisk mangfold». Sett av datoene allerede, for her blir det mye spennende som skjer! 

 Miljøuka har jubileum i år, den blir nå arrangert for femte gang av Kristiansand kommune. I år er det klimarådgiver Lars Verket som har fått jobben med å koordinere alle aktivitetene som skal skje rundt om i hele kommunenLars kan kontaktes på lars.verket@kristiansand.kommune.no

Planleggingen er i gang, og det vil presenteres nyheter fortløpende fremover. Det er også muligheter for å komme med tips til arrangementer, eller melde inn arrangementer som kan passe i Miljøuka.

Vi oppfordrer skoler og barnehager til å bidra og delta, med arrangementer, prosjektarbeid og andre aktiviteter, det er et mål at det skal være aktivitet i hele kommunen, med fokus på biologisk mangfold, og hva dette kan bety i de ulike lokalmiljøene. Hva slags planter vokser her, hva slags dyr lever her- er det mindre plante og dyreliv nå enn før? Hva skjer når vi forandrer på ting rundt oss, bygger hus og veier for eksempel- hva slags fremmedarter har vi, hva kan vi gjøre med det- og hva kan vi gjøre for å ta vare på mangfoldet?

Det vil bli satt i gang aktiviteter og arrangementer som det er mulig for skole og barnehager å delta på. En samlet oversikt over arrangementer og tips til aktiviteter vil komme.

Årets tema, «Biologisk mangfold» setter søkelys på alt liv i naturen - både dyr og planter. Et stort mangfold av arter, gir naturen større livsstyrke. Det biologiske mangfoldet er spesielt utsatt for arealtap og endring. Temaet er spesielt knyttet til bærekraftsmålene 12-15 som kalles Miljømålene: 

 

12: Ansvarlig forbruk og produksjon 
Forbruk og produksjon legger beslag på arealer og fører i mer eller mindre grad til klimagassutslipp og annen forurensning. Dette påvirker det biologiske mangfoldet. 

 

13: Stoppe klimaendringen 
Endringer i klimaet endrer også livsforholdene til alt annet som lever. Enten det er mennesker, dyr og planter. Derfor er det viktig for det biologiske mangfoldet og stoppe klimaendringen.

 

14: Liv under vann 
Å ta vare på økosystemene under vann er en viktig forutsetning for biologisk mangfold. 

 

15: Liv på land 
Det samme gjelder selvsagt på land. En viktig forutsetning for sunne økosystemer både til lands og under vann er arealer. I desember vedtak FNs naturpanel at en går inn for vern av 30% av arealet både til lands og til havs innen 2030. 

 

Historie: 

Milljøuka arrangeres i uka som inneholder datoen 5. juni, og det er ikke tilfeldig. Det er nemlig Verdens Miljødag (FN). Den har blitt markert på verdensbasis siden 1972. I 1972 skjedde det mye. Miljøverndepartementet i Norge ble opprettet, og Stockholmskonferansen (UN Conference on the Human Environment) ble arrangert fra 5.-16. juni. I etterkant av denne ble FNs Miljøprogram (UNEP) realisert. Rapporten «Limits to Growth» kom også dette året, og skapte stor debatt. NASA hadde også sin siste månelanding, og 23. desember ble det verdenskjente bildet av kloden vår tatt – «The Blue Marble». Så dette er bakteppet til at Verdens Miljødag er 5. juni, på startdatoen til Stockholmskonferansen. 

Starten på den internasjonale miljøbevegelsen settes gjerne til 1962, da boka «Den tause våren» av Rachel Carson ble lansert. Den fikk stor oppmerksomhet i USA. Disse tankene kom også til Norge, og vi fikk en naturfilosofisk bevegelse rundt filosofen Arne Næss

 

Det er opprettet en egen hjemmeside for bærekraft i kommunen, som kan være nyttig, - her oppdateres stadig med aktuell informasjon, du finner den her

 

Mer informasjon kommer etter hvert som programmet er på plass, men sett av datoene, og begynn gjerne å planlegge hva som kan være aktuelt på din enhet.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis