Gå til hovedinnhold

Foreldreinvolvering for å forebygge mobbing?

Kan det bidra til bedre forebygging av mobbing hvis vi involverer foreldrene mer? 

Partnerskap mot mobbing inviterer til digitalt faglig forum der dette diskuteres. Det skal skje 27.mars kl. 12- 14. Her er lenke til påmelding. Når du har meldt deg på, får du tilsendt lenke til arrangementet på e-post.  

To lokale ledere fra barnehage og skole vil delta med innlegg om hvordan de har brukt Dialogmodellen. Fra barnehage er det enhetsleder Erlend Bakke på Sjøstjerna barnehage som skal dele fra sin praksis. Partnerskap mot mobbing er et samarbeid mellom 15 organisasjoner. Hensikten er å utvikle kompetanse lokalt om virkemidler for å forebygge, avdekke og bekjempe mobbing og krenkelser, spre informasjon og bygge lokale nettverk. De har samlet seg rundt en forpliktelse: 

Alle barn og unge skal ha et godt barnehage-, fritids- og skolemiljø uten mobbing. Dette er de voksnes ansvar. Som partnerskap forplikter vi oss til å sette mobbing på dagsorden og bidra til å utvikle kompetanse og samarbeid for å motvirke mobbing i lokalsamfunnet.

Dialogmodellen kjenner de fleste, Dialogmodellen.no Den har Kristiansand kommune være med å utvikle og en del av utprøvingen av innholdet i modellen er prøvd i barnehager her. Modellen er i bruk i større eller mindre grad i Kristiansandsbarnehagen og det er altså dette Erlend skal dele noe fra. 

I tillegg til dette vil vi i det faglige forumet møte Dina von Heimburg som har jobbet med foreldreinvolvering i barnehagen knyttet til begrepet relasjonell velferd. Les mer om det her!

I tillegg møter vi Kristin Danielsen Wolf som har skrevet en doktorgrad med tittelen: Syn på kvalitet og samarbeid i barnehagen. Alle foreldre med?  Vi skal også høre fra FUB og FUG som er sentrale partnere i Partnerskap mot mobbing.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis