Overgangsryggsekkene er klare!

I disse dager er 250 oransje ryggsekker pakket ferdig med innhold som skal gjøre arbeidet med overgang barnehage/SFO og skole enklere, og med et felles utgangspunk.

Ideen kom fra et liknende prosjekt i Stavanger, og våren 2022 ble det satt i gang en arbeidsgruppe som skulle utforme en overgangsryggsekk til bruk i alle kommunens barnehager og skoler, for å lette overgangen for barna. Barna skal oppleve at det er sammenheng mellom barnehage og skole. De skal avslutte barnehagelivet på en god måte, og være trygge til å møte skolehverdagen.

Arbeidsgruppen besto av representanter fra SFO, skole og barnehage, og ble ledet av Gudrun Svensson og Dag Røise, rådgivere i oppvekst.

Overgangsryggsekken er et arbeidsredskap, en fysisk sekk hvor det er samlet konkreter og et tipshefte, og innholdet er likt i alle sekkene over hele kommunen. Det har vært en avveining om hvorvidt bydelene selv skal kunne fylle sekken med relevant innhold, men vi tenker det er et poeng at det er likt for alle, for å ivareta barn som flytter før skolestart.

Sekkene skal nå distribueres til alle enhetene, og skal tas i bruk i barnehagene med det samme. Til høsten skal barna møte samme sekk, med tilsvarende innhold på SFO og skole, men med lokalt tilpasset vri på bruken av innholdet. Kjent, men likevel spennende.

Sekkene er fylt opp med:

«Odd er et egg» av Lisa Aisato

Eventyret om skinnvotten

En eventyrpose som dere selv skal fylle konkreter i,- basert på figurene i eventyret om skinnvotten

Slengtau

4 sangkort

1 tipshefte, finnes også i digital versjon.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis

Les mer

Kristiansands-barnehagen

Søk i denne bloggen