0-6 nettverket har hatt stor felles samling for de fem "bydelene" (familiens hus) som vi er delt opp i. Deltakerne var som vanlig barnehagene, spesialpedagogene og PP-tjenesten, og denne gangen var det Pål Roland som ledet oss gjennom dagen med små foredrag og refleksjoner i gruppe. Dagen handlet om hva vi selv må gjøre for å få til endringer, og hva inkluderende praksis faktisk består av.
For hva kjennetegner inkluderende praksis på organisasjonsplan? Pål Roland mente at de fleste av oss kunne kjenne igjen dårlig stemning og lite inkluderende praksis når vi stod i en slik situasjon. Han oppfordret til og med til å gå hjem, og som et eksperiment, prøve å skape dårlig stemning.... "det vil ikke ta lang tid før du lykkes!"
Så hva er det man gjør når man gjør det motsatte - når man skaper en inkluderende praksis? Jo, man deler opplegg, inviterer til samarbeid, framsnakker osv. Man gir anerkjennelse som får folk til å vokse og bli motiverte for den jobben vi står i, - og dette virker begge veier. Man får mye tilbake, hvis man husker på å si noe bra om sine kolleger når man ser det. Da blir man en sånn som skaper god stemning.
Men hvem kan skape dette? Det er kun deg selv! Og når alle gjør noe, så blir miljøet mer inkluderende, positivt og engasjert. Noe som igjen påvirker barn og foreldres utbytte av barnehagen. Som igjen motiverer og skaper mestring hos ansatte....
Relasjonskvalitet er en av kjernekomponentene i inkluderende praksis, men hva består det i?
- Positivt klima
- Sensitivitet.
- Positiv perspektivtaking (empati)
Dette og mye mer, handlet 0-6 nettverket om denne gang. Vi må konkretisere og oversette begreper til praksis og praktisk handling. Først da kan vi forvente å se endring og en tydelig retning i arbeidet vårt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar