Gå til hovedinnhold

Er det god stemning i barnehagen?

0-6 nettverket har hatt stor felles samling for de fem "bydelene" (familiens hus) som vi er delt opp i. Deltakerne var som vanlig barnehagene, spesialpedagogene og PP-tjenesten, og denne gangen var det Pål Roland som ledet oss gjennom dagen med små foredrag og refleksjoner i gruppe. Dagen handlet om hva vi selv må gjøre for å få til endringer, og hva inkluderende praksis faktisk består av. 

For hva kjennetegner inkluderende praksis på organisasjonsplan? Pål Roland mente at de fleste av oss kunne kjenne igjen dårlig stemning og lite inkluderende praksis når vi stod i en slik situasjon. Han oppfordret til og med til å gå hjem, og som et eksperiment, prøve å skape dårlig stemning.... "det vil ikke ta lang tid før du lykkes!" 

Så hva er det man gjør når man gjør det motsatte - når man skaper en inkluderende praksis? Jo, man deler opplegg, inviterer til samarbeid, framsnakker osv. Man gir anerkjennelse som får folk til å vokse og bli motiverte for den jobben vi står i, - og dette virker begge veier. Man får mye tilbake, hvis man husker på å si noe bra om sine kolleger når man ser det. Da blir man en sånn som skaper god stemning. 

Men hvem kan skape dette? Det er kun deg selv! Og når alle gjør noe, så blir miljøet mer inkluderende, positivt og engasjert. Noe som igjen påvirker barn og foreldres utbytte av barnehagen. Som igjen motiverer og skaper mestring hos ansatte.... 

Relasjonskvalitet er en av kjernekomponentene i inkluderende praksis, men hva består det i? 

  1. Positivt klima
  2. Sensitivitet.
  3. Positiv perspektivtaking (empati)
For at barnehagen kan gjøre dette til en del av sin praksis, så må de ansatte være med å definere hva som ligger i disse dimensjonene. Hva består de av? De må sammen bryte ned for eksempel positivt klima- hva består det av hos oss? Først da kan vi gjøre det til noe vi kan trene på å få til. 
Noen av dere har prøvd ut lotusskjema. Det kan være et godt verktøy til å gjøre denne jobben. 

Flere av barnehagene i Kristiansand jobber med CLASS dimensjonene i sitt utviklingsarbeid. Det er nært  koplet til relasjonskvalitet, der samspillet mellom voksen og barn har stort fokus. LES mer om det her. 

Dette og mye mer, handlet 0-6 nettverket om denne gang. Vi må konkretisere og oversette begreper til praksis og praktisk handling. Først da kan vi forvente å se endring og en tydelig retning i arbeidet vårt.  

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Rammeverket for kvalitet og mestring i Kristiansand

Rammeverket er et verktøy for utvikling av kvalitet og mestring i hele oppvekstsektoren i Kristiansand. Det bygger videre på det arbeidet som er gjort, både i Inkluderende Læringsmiljø og i FLIK. Rammeverket skal hjelpe oss å ha et felles formål, felles verdier og en felles retning i arbeidet vårt. Det er også et utgangspunkt for hvordan vi kan jobbe for å undersøke, analysere, videreutvikle og planlegge egen praksis. Rammeverket skal bidra til større sammenheng, internt på den enkelte barnehage, mellom ulike barnehager, og også mellom ulike deler av oppvekstsektoren; barnehager, skoler, SFO, helsetjenester, støttetjenester, administrasjon og politikere. Rammeverket er dynamisk, det betyr at alle delene påvirker og avhenger av hverandre, uten at det har en bestemt rekkefølge. Det har lik oppbygging for alle tre kommunalområder, barnehage – barn og familie – skole og SFO. De tre fokusområdene Inkluderende fellesskap, livsmestring, læring og utvikling har eget spesifikt innhold for

REKOMP- Høst 2021 oppsummert - med faglige ressurser

Så godt som alle barnehagene i Kristiansand kommune deltar i Regional ordning for barnehagebasert kompetanseheving, - Rekomp.  Målet med ordningen er å bidra til implementering av rammeplanen for å sikre alle barn et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Arbeidet skal skje i partnerskap med Universitet eller høyskole og være basert på lokale vurderinger av kompetansebehov og forankret i den enkelte barnehage på en måte som involverer alle ansatte.    Her kan du lese mer om regional ordning Slik kan du heve kompetansen din i barnehagen (utdanningsnytt.no) Rekomp- Barnehageutvikling i partnerskap (krsbarnehager.blogspot.com) Det er også laget en liten film du kan se; Regional ordning i Region Kristiansand from Regional ordning on Vimeo Høsten 2021 Høsten 2021 gjennomførte de aller fleste barnehagene en ståstedsanalyse utviklet av UIA, (noen få brukte andre analyseverktøy). Fort forklart fra Udir:  Ståstedsanalysen for barnehage   Barnehagene skulle kartlegge egen virksomhet, for