Gå til hovedinnhold

Er det god stemning i barnehagen?

0-6 nettverket har hatt stor felles samling for de fem "bydelene" (familiens hus) som vi er delt opp i. Deltakerne var som vanlig barnehagene, spesialpedagogene og PP-tjenesten, og denne gangen var det Pål Roland som ledet oss gjennom dagen med små foredrag og refleksjoner i gruppe. Dagen handlet om hva vi selv må gjøre for å få til endringer, og hva inkluderende praksis faktisk består av. 

For hva kjennetegner inkluderende praksis på organisasjonsplan? Pål Roland mente at de fleste av oss kunne kjenne igjen dårlig stemning og lite inkluderende praksis når vi stod i en slik situasjon. Han oppfordret til og med til å gå hjem, og som et eksperiment, prøve å skape dårlig stemning.... "det vil ikke ta lang tid før du lykkes!" 

Så hva er det man gjør når man gjør det motsatte - når man skaper en inkluderende praksis? Jo, man deler opplegg, inviterer til samarbeid, framsnakker osv. Man gir anerkjennelse som får folk til å vokse og bli motiverte for den jobben vi står i, - og dette virker begge veier. Man får mye tilbake, hvis man husker på å si noe bra om sine kolleger når man ser det. Da blir man en sånn som skaper god stemning. 

Men hvem kan skape dette? Det er kun deg selv! Og når alle gjør noe, så blir miljøet mer inkluderende, positivt og engasjert. Noe som igjen påvirker barn og foreldres utbytte av barnehagen. Som igjen motiverer og skaper mestring hos ansatte.... 

Relasjonskvalitet er en av kjernekomponentene i inkluderende praksis, men hva består det i? 

  1. Positivt klima
  2. Sensitivitet.
  3. Positiv perspektivtaking (empati)
For at barnehagen kan gjøre dette til en del av sin praksis, så må de ansatte være med å definere hva som ligger i disse dimensjonene. Hva består de av? De må sammen bryte ned for eksempel positivt klima- hva består det av hos oss? Først da kan vi gjøre det til noe vi kan trene på å få til. 
Noen av dere har prøvd ut lotusskjema. Det kan være et godt verktøy til å gjøre denne jobben. 

Flere av barnehagene i Kristiansand jobber med CLASS dimensjonene i sitt utviklingsarbeid. Det er nært  koplet til relasjonskvalitet, der samspillet mellom voksen og barn har stort fokus. LES mer om det her. 

Dette og mye mer, handlet 0-6 nettverket om denne gang. Vi må konkretisere og oversette begreper til praksis og praktisk handling. Først da kan vi forvente å se endring og en tydelig retning i arbeidet vårt.  

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis