Inspirasjonssamling på Geitmyra matkultursenter

Fredag 9.9 var representanter fra ulike barnehager samlet til en inspirasjonssamling for klima og miljø, på Geitmyra matkultursenter på Odderøya.

Anne Line Gangså Tørressen fra kommunens miljøavdeling hadde snekret sammen et variert og spennende program, som gav de frammøtte nye ideer og verdifull inspirasjon til videre arbeid i barnehagen.

Dagen var organisert med parallelle sesjoner, med tre ulike bolker. Den ene sesjonen var digital og omhandlet dyrking, kjøkkenhager og muligheter i barnehagen. Denne økta var med Anniken Jøssund, som jobber i "Skolehager Norge".

Den andre sesjonen, med Marit og Marianne, dreide seg mer generelt om klima og miljøarbeid, og de to ulike miljøsertifiseringene som er aktuelle for barnehagene, "Grønt flagg" og "Miljøfyrtårn". Det var også god tid til å dele tips og ideer barnehagene imellom. Miljøarbeid er både på driftsnivå, altså hvordan vi i vår hverdag har gode rutiner og jobber for å ha en bærekraftig drift gjennom søppelsortering, energitiltak, gjenbruksfokus ol, og så er det miljøarbeid rettet mot pedagogiske opplegg sammen med barna.

Den siste bolken foregikk på kjøkkenet, sammen med Tessa og Helene fra Geitmyra. Her var praktisk matlaging i fokus, og Helene og Tessa gikk gjennom opplegget de pleier å bruke med barnehagebarn.

Vi lagde hjemmelagde fiskepinner, stekte potetlomper og lagde råkostsalat med ulike dressinger. Svært enkelt og veldig godt.

Dagens lunsj var da klar- og gikk ned på høykant.

Oppsummert, - en nyttig dag med praktiske tips og viktig ny kunnskap.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis

Les mer

Kristiansands-barnehagen

Søk i denne bloggen