Gå til hovedinnhold

Debatt om samtaleverktøyet "Kroppen er min"

 



Kristiansand kommune har siden 2018 hatt et samarbeid med Inger Lise Andersen og Siri Søftestad i forhold til en kursrekke om Traumebevisst tilnærming og kunnskap om vold og overgrep mot barn. Alle ansatte i kommunens barnehager har fått tilbud om dette basiskurset, og det har foregått et kompetanseløft, både i kommunale og private barnehager. I tillegg til basiskursene har det vært kursing av "ferdighetstrenere" som har fått ekstra opplæring i samtaleverktøyet "Kroppen er min". Barnehagene bruker dette verktøyet i  samlingsstunder, som oftest med de eldste barna i barnehagen.

Utdanningsnytt.no har publisert en artikkel, basert på funn i en masteroppgave,  av Cecilie Skogstad Flatebø;

 Bruken av verktøyet «Kroppen er min» kan føre til at barns normale seksuelle utvikling blir definert som unormal (utdanningsnytt.no)

Her framkommer kritikk av "Kroppen er min", hvor hun mener å ha funnet negative bivirkninger ved bruk av samtaleverktøyet.

Det er viktig at vi hele tiden har en åpen debatt, og reflekterer omkring ny kunnskap, det kan dukke opp verdifulle perspektiver i kritikk og motforestillinger. Vi har over lengre tid sett behovet for at barnehageansatte trenger påfyll og kompetanseheving i barns naturlige seksuelle utvikling, og kroppslige nysgjerrighet. Den naturlige utforskningen og "doktorleken" skal naturligvis ikke defineres som gal eller ulovlig, men kanskje trenger vi kompetanse for å utvikle trygghet til å møte også denne type lek. Dette jobber vi med!

Kristiansand kommune har vedtatt en nullvisjon om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, les mer her:

Kristiansand med historisk vedtak - Nullvisjon for vold og overgrep mot barn - Sørnett (sornett.no)

Arbeid med å heve kompetansen til barnehageansatte er viktig som ledd i denne satsningen.

"Kroppen er min" er et samtaleverktøy som må brukes med pedagogisk skjønn og av voksne med relasjonskompetanse og gode kommunikasjonsferdigheter. På lik linje med bruk av andre verktøy, må det tilpasses barnegruppa, passe i konteksten, og ha en naturlighet i gjennomføringen, så ikke det blir mekanisk. Barnehagelæreren har personlig handlingsrom i samlingene, "Kroppen er min" er en ramme for å sette dette arbeidet i system. Formålet er ikke nødvendigvis å avdekke misbruk, men å gi barna et språk for å snakke om vanskelige tema, og gjøre de voksne trygge på at de kan ta imot barns utsagn og fortellinger. 


Det er viktig at vi fortløpende evaluerer arbeidet som gjøres, og hele tiden forsøker å bli bedre. Bedre i møte med alle barn, men særlig at vi  klarer å være gode voksne i møte med de barna som har opplevd vonde ting, og strever mest.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Hvis ingen går i fella, men passer seg for den...

  Eller skal vi heller si, "-hvis ingen får korona og passer seg for det, skal alle sammen snart få feire jul i fred"? Snart blir det jul, på den ene eller andre måten. Nok en gang er vi sent i desember, med helt andre rammer rundt jula enn vi skulle ønske. Enda må vi holde avstand, være sammen i små grupper, unngå mye av det vi har mest lyst til, som gjør jula koselig. Samvær, selskap og menneskemøter. Det er vanskelig å finne de riktige ordene i en julehilsen til barnehageansatte jula 2021. Denne høsten har vært nokså "vill vest" i barnehagene, og svært krevende å stå i. Gjenåpning av samfunnet, grønn drift, med påfølgende voldsomt sykefravær. Tomt for vikarer på Adecco! Vi hørte om barnehager med over 65% sykefravær enkelte dager. Etter nesten to år uten forkjølelse, med sprit, masker og fravær av bakterier, ble vi liggende langflate nesten alle mann i høst. Øreverk, omgangssjau, influensa og tette bihuler. Det var syke barn og voksne overalt, og helt unntaksvi

Rammeverket for kvalitet og mestring i Kristiansand

Rammeverket er et verktøy for utvikling av kvalitet og mestring i hele oppvekstsektoren i Kristiansand. Det bygger videre på det arbeidet som er gjort, både i Inkluderende Læringsmiljø og i FLIK. Rammeverket skal hjelpe oss å ha et felles formål, felles verdier og en felles retning i arbeidet vårt. Det er også et utgangspunkt for hvordan vi kan jobbe for å undersøke, analysere, videreutvikle og planlegge egen praksis. Rammeverket skal bidra til større sammenheng, internt på den enkelte barnehage, mellom ulike barnehager, og også mellom ulike deler av oppvekstsektoren; barnehager, skoler, SFO, helsetjenester, støttetjenester, administrasjon og politikere. Rammeverket er dynamisk, det betyr at alle delene påvirker og avhenger av hverandre, uten at det har en bestemt rekkefølge. Det har lik oppbygging for alle tre kommunalområder, barnehage – barn og familie – skole og SFO. De tre fokusområdene Inkluderende fellesskap, livsmestring, læring og utvikling har eget spesifikt innhold for