Gå til hovedinnhold

Debatt om samtaleverktøyet "Kroppen er min"

 



Kristiansand kommune har siden 2018 hatt et samarbeid med Inger Lise Andersen og Siri Søftestad i forhold til en kursrekke om Traumebevisst tilnærming og kunnskap om vold og overgrep mot barn. Alle ansatte i kommunens barnehager har fått tilbud om dette basiskurset, og det har foregått et kompetanseløft, både i kommunale og private barnehager. I tillegg til basiskursene har det vært kursing av "ferdighetstrenere" som har fått ekstra opplæring i samtaleverktøyet "Kroppen er min". Barnehagene bruker dette verktøyet i  samlingsstunder, som oftest med de eldste barna i barnehagen.

Utdanningsnytt.no har publisert en artikkel, basert på funn i en masteroppgave,  av Cecilie Skogstad Flatebø;

 Bruken av verktøyet «Kroppen er min» kan føre til at barns normale seksuelle utvikling blir definert som unormal (utdanningsnytt.no)

Her framkommer kritikk av "Kroppen er min", hvor hun mener å ha funnet negative bivirkninger ved bruk av samtaleverktøyet.

Det er viktig at vi hele tiden har en åpen debatt, og reflekterer omkring ny kunnskap, det kan dukke opp verdifulle perspektiver i kritikk og motforestillinger. Vi har over lengre tid sett behovet for at barnehageansatte trenger påfyll og kompetanseheving i barns naturlige seksuelle utvikling, og kroppslige nysgjerrighet. Den naturlige utforskningen og "doktorleken" skal naturligvis ikke defineres som gal eller ulovlig, men kanskje trenger vi kompetanse for å utvikle trygghet til å møte også denne type lek. Dette jobber vi med!

Kristiansand kommune har vedtatt en nullvisjon om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, les mer her:

Kristiansand med historisk vedtak - Nullvisjon for vold og overgrep mot barn - Sørnett (sornett.no)

Arbeid med å heve kompetansen til barnehageansatte er viktig som ledd i denne satsningen.

"Kroppen er min" er et samtaleverktøy som må brukes med pedagogisk skjønn og av voksne med relasjonskompetanse og gode kommunikasjonsferdigheter. På lik linje med bruk av andre verktøy, må det tilpasses barnegruppa, passe i konteksten, og ha en naturlighet i gjennomføringen, så ikke det blir mekanisk. Barnehagelæreren har personlig handlingsrom i samlingene, "Kroppen er min" er en ramme for å sette dette arbeidet i system. Formålet er ikke nødvendigvis å avdekke misbruk, men å gi barna et språk for å snakke om vanskelige tema, og gjøre de voksne trygge på at de kan ta imot barns utsagn og fortellinger. 


Det er viktig at vi fortløpende evaluerer arbeidet som gjøres, og hele tiden forsøker å bli bedre. Bedre i møte med alle barn, men særlig at vi  klarer å være gode voksne i møte med de barna som har opplevd vonde ting, og strever mest.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis