Debatt om samtaleverktøyet "Kroppen er min"

 

Kristiansand kommune har siden 2018 hatt et samarbeid med Inger Lise Andersen og Siri Søftestad i forhold til en kursrekke om Traumebevisst tilnærming og kunnskap om vold og overgrep mot barn. Alle ansatte i kommunens barnehager har fått tilbud om dette basiskurset, og det har foregått et kompetanseløft, både i kommunale og private barnehager. I tillegg til basiskursene har det vært kursing av "ferdighetstrenere" som har fått ekstra opplæring i samtaleverktøyet "Kroppen er min". Barnehagene bruker dette verktøyet i  samlingsstunder, som oftest med de eldste barna i barnehagen.

Utdanningsnytt.no har publisert en artikkel, basert på funn i en masteroppgave,  av Cecilie Skogstad Flatebø;

 Bruken av verktøyet «Kroppen er min» kan føre til at barns normale seksuelle utvikling blir definert som unormal (utdanningsnytt.no)

Her framkommer kritikk av "Kroppen er min", hvor hun mener å ha funnet negative bivirkninger ved bruk av samtaleverktøyet.

Det er viktig at vi hele tiden har en åpen debatt, og reflekterer omkring ny kunnskap, det kan dukke opp verdifulle perspektiver i kritikk og motforestillinger. Vi har over lengre tid sett behovet for at barnehageansatte trenger påfyll og kompetanseheving i barns naturlige seksuelle utvikling, og kroppslige nysgjerrighet. Den naturlige utforskningen og "doktorleken" skal naturligvis ikke defineres som gal eller ulovlig, men kanskje trenger vi kompetanse for å utvikle trygghet til å møte også denne type lek. Dette jobber vi med!

Kristiansand kommune har vedtatt en nullvisjon om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, les mer her:

Kristiansand med historisk vedtak - Nullvisjon for vold og overgrep mot barn - Sørnett (sornett.no)

Arbeid med å heve kompetansen til barnehageansatte er viktig som ledd i denne satsningen.

"Kroppen er min" er et samtaleverktøy som må brukes med pedagogisk skjønn og av voksne med relasjonskompetanse og gode kommunikasjonsferdigheter. På lik linje med bruk av andre verktøy, må det tilpasses barnegruppa, passe i konteksten, og ha en naturlighet i gjennomføringen, så ikke det blir mekanisk. Barnehagelæreren har personlig handlingsrom i samlingene, "Kroppen er min" er en ramme for å sette dette arbeidet i system. Formålet er ikke nødvendigvis å avdekke misbruk, men å gi barna et språk for å snakke om vanskelige tema, og gjøre de voksne trygge på at de kan ta imot barns utsagn og fortellinger. 

Det er viktig at vi fortløpende evaluerer arbeidet som gjøres, og hele tiden forsøker å bli bedre. Bedre i møte med alle barn, men særlig at vi  klarer å være gode voksne i møte med de barna som har opplevd vonde ting, og strever mest.