Gå til hovedinnhold

Bærekraft i barnehagen

 


Bærekraft er et naturlig fokus for alt arbeid i barnehagen.
Rammeplanen slår fast;
Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorden slik vi kjenner det. Barnehagen har derfor en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftige samfunn.
Alle barnehagene i Kristiansand skal være miljøsertifisert, enten gjennom "grønt flagg", eller "Miljøfyrtårn".  Arbeidet foregår på flere nivåer, eksempelvis gjennom gode rutiner i driften, - som søppelsortering, bevissthet rundt innkjøp, gjenbruk og matsvinn. Bærekraft kan også være pedagogisk fokus- som tema for ulike prosjekter og satsningsområder. Typisk kan være "plast i havet",  "miljøpatruljer" som plukker søppel, markering av verdens miljødag, og dyrking av egne vekster i pallekarm. 
Det ligger mange gode nettressurser ute som kan være en inspirasjonskilde i arbeidet.



Tema- og idébank barnehage — Grønt Flagg (fee.no)


Noen av barnehagene i kommunen deltar i  Gjenbruksgjengen |, som er et pedagogisk opplegg med aktiviteter og ideer til inspirasjon.

Kommunen har en egen miljørådgiver som blant annet arbeider mot skoler og barnehager, som heter Anne Line Gangså Tørresen. hun er behjelpelig med råd og veiledning, og er en god medspiller for oss, dersom vi ønsker ekstra fokus på bærekraft i barnehagen. Det var berammet en inspirasjonssamling for klima og miljøarbeid i barnehagene den 9.6 på Geitmyra matkultursenter, men denne måtte avlyses på grunn av liten påmelding. 







Fra høsten av ønsker vi også å få i gang et samarbeid med  Framtiden i våre hender, omkring matsvinn/ matvinn i barnehagene. Det kommer mer informasjon omkring dette, og vi håper mange ser nytten av å være med. Det er også bevilget penger i klimabudsjettet til innkjøp av Bokashi-bøtter til barnehager, dette skal rulles ut så raskt som mulig. Barnehagene skal få anledning til å melde sin interesse om dette ganske snart, det kommer mail fra Anne Line før sommeren, så heng på!. (Hva er bokashi?


Kort sagt, bærekraft i barnehagen er et viktig område å jobbe godt med, og vi som jobber i oppvekst ønsker å ha fokus på å støtte barnehagene på best mulig måte i dette arbeidet.


Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis