Gå til hovedinnhold

0-6 nettverket i farta!

0-6 nettverket er en del av kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Les om målene for Kompetanseløftet her! I løpet av et par uker i juni skal 5 nettverk gjennomføres. Vi begynner med spesialpedagogene, PPT og barnehagene, - og utvider deltakelsen etter hvert til andre grupper som finnes innenfor Familiens hus. BTI arbeidet skal videreføres i disse nettverkene.

Første gang vi møtes skal vi snakke om forventninger til det å jobbe i nettverk og hva det kreves av hver og en av oss som er der for at vi skal ha et utbytte av deltakelsen og for at dette skal påvirke kvaliteten i det tilbudet vi gir barna. Nettverket vil gjennomføres i kjent form. Vi skal sitte i små grupper, der vi skal få tid til å reflektere sammen, men det skal også skje noe i plenum. Gruppene vil variere gjennom dagen. Vi skal få med oss litt teori gjennom et foredrag, og vi skal reflektere rundt en case fra praksis. "Casen" ser ser du her:

 

Kristiansand kommune er i partnerskap med UiA også i denne satsingen! Våre partnere i dette arbeidet er Heidi Omdal og Lise Barsøe. Begge to er også ansvarlige for 6-16 nettverket i samme ordning. I tillegg er de forskningspartnere og skriver bøker både hver for seg og sammen. 

Heidi Omdal er professor ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Agder. Hun er utdannet førskolelærer og har doktorgrad i spesialpedagogikk på temaet «The silent child in the kindergarten, school and home: A qualitative observation and interview study of children with selective mutism in their natural environments». Forskningen, formidlingen og veiledningen er knyttet til inkludering av barn med spesielle behov i barnehage og skole, tidlig innsats, samspill og kommunikasjon, selektiv mutisme og utvikling av gode utviklings- og læringsmiljø gjennom teambygging og systemtenkning. Hun har i tillegg evaluert innovasjonsarbeid og ledet utviklingsarbeid i barnehage og skole.
(Kilde: Universitetsforlaget)

Lise Barsøe er universitetslektor på institutt for pedagogikk ved UiA. Hun er utdannet lærer og har en master i pedagogikk. Siden 2008 har hun vært ansatt ved Universitetet i Agder der hun underviser både ved grunnskolelærerutdanningen og barnehagelærerutdanningen. Lise Barsøe er en ettertraktet formidler og veileder og har jobbet med barnehagefolk i hele landet. 

Vi gleder oss til å bli nærmere kjent med våre UiA-partnere og til å se barnehagenes ledere og ressurspersoner, spesialpedagogene, PP-rådgiverne og barnehagefolkene i mobilt team, på nettverk. Alle nettverkene starter kl.09.00 og avsluttes kl. 15.00. Datoene er: 

  • Sentrum 30.05
  • Øst 03.06
  • Vågsbygd 07.06
  • Vest 08.06
  • Lund 13.06 

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis