Gå til hovedinnhold

Ledersamling med oppvekstreformen som tema

Torsdag 24. mars 2022 inviterte oppvekstdirektør Kristin Eidet Robstad alle alle rektorer, barnehageledere, ledere i Barn og Familie og ansatte i stab fag og utvikling til en samling for å informere om ny barnevernsreform som trådte i kraft 1.1.2022. Reformen skal blant annet bidra til å styrke arbeid med forebygging og tidlig innsats, gjennom å ytterligere styrke den tverrfaglige innsatsen i laget rundt barnet. Målene i reformen blir oppnådd gjennom godt samarbeid i hele oppvekstsektoren. 

Oppvekstdirektøren og Kristiansand kommune har derfor valgt å omtale denne reformen som en oppvekstreform eller er samhandlingsreform. Kommunen skal utarbeide en plan for å forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer, og oppvekstdirektøren inviterte til ledermøte for å starte opp dette viktige arbeidet. 

Samlingen ble innledet av oppvekstdirektøren, som satte reformarbeidet inn i en sammenheng, og viste hvordan Kristiansand allerede er godt i gang med arbeidet som reformen omhandler. Leder av oppvekstutvalget, Åse Løvdal, fulgte opp med et politisk perspektiv på alt det gode og viktige arbeidet som foregår i den tverrfaglige innsatsen med å sikre at alle barn og unge i Kristiansand får en god og trygg oppvekst. Deretter presenterte avdelingsdirektør i Bufdir, Charlotte Stokstad, barnevernreformen med et oppvekstperspektiv.

Samlingen foregikk på fem ulike lokasjoner, med utgangspunkt i familiens hus og de barnehagene og skolene som ligger geografisk opp mot disse. Med denne inndelingen fikk de ulike profesjonsutøverne som skal samarbeide i konkrete saker, truffet hverandre og jobbet sammen med forståelser av hvordan reformen kan være med på å styrke deres arbeid med å hjelpe barn og unge som trenger det.


Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Hvis ingen går i fella, men passer seg for den...

  Eller skal vi heller si, "-hvis ingen får korona og passer seg for det, skal alle sammen snart få feire jul i fred"? Snart blir det jul, på den ene eller andre måten. Nok en gang er vi sent i desember, med helt andre rammer rundt jula enn vi skulle ønske. Enda må vi holde avstand, være sammen i små grupper, unngå mye av det vi har mest lyst til, som gjør jula koselig. Samvær, selskap og menneskemøter. Det er vanskelig å finne de riktige ordene i en julehilsen til barnehageansatte jula 2021. Denne høsten har vært nokså "vill vest" i barnehagene, og svært krevende å stå i. Gjenåpning av samfunnet, grønn drift, med påfølgende voldsomt sykefravær. Tomt for vikarer på Adecco! Vi hørte om barnehager med over 65% sykefravær enkelte dager. Etter nesten to år uten forkjølelse, med sprit, masker og fravær av bakterier, ble vi liggende langflate nesten alle mann i høst. Øreverk, omgangssjau, influensa og tette bihuler. Det var syke barn og voksne overalt, og helt unntaksvi

Rammeverket for kvalitet og mestring i Kristiansand

Rammeverket er et verktøy for utvikling av kvalitet og mestring i hele oppvekstsektoren i Kristiansand. Det bygger videre på det arbeidet som er gjort, både i Inkluderende Læringsmiljø og i FLIK. Rammeverket skal hjelpe oss å ha et felles formål, felles verdier og en felles retning i arbeidet vårt. Det er også et utgangspunkt for hvordan vi kan jobbe for å undersøke, analysere, videreutvikle og planlegge egen praksis. Rammeverket skal bidra til større sammenheng, internt på den enkelte barnehage, mellom ulike barnehager, og også mellom ulike deler av oppvekstsektoren; barnehager, skoler, SFO, helsetjenester, støttetjenester, administrasjon og politikere. Rammeverket er dynamisk, det betyr at alle delene påvirker og avhenger av hverandre, uten at det har en bestemt rekkefølge. Det har lik oppbygging for alle tre kommunalområder, barnehage – barn og familie – skole og SFO. De tre fokusområdene Inkluderende fellesskap, livsmestring, læring og utvikling har eget spesifikt innhold for