Gå til hovedinnhold

Hvis ingen går i fella, men passer seg for den...

 

Eller skal vi heller si, "-hvis ingen får korona og passer seg for det, skal alle sammen snart få feire jul i fred"?

Snart blir det jul, på den ene eller andre måten. Nok en gang er vi sent i desember, med helt andre rammer rundt jula enn vi skulle ønske. Enda må vi holde avstand, være sammen i små grupper, unngå mye av det vi har mest lyst til, som gjør jula koselig. Samvær, selskap og menneskemøter.

Det er vanskelig å finne de riktige ordene i en julehilsen til barnehageansatte jula 2021. Denne høsten har vært nokså "vill vest" i barnehagene, og svært krevende å stå i. Gjenåpning av samfunnet, grønn drift, med påfølgende voldsomt sykefravær. Tomt for vikarer på Adecco! Vi hørte om barnehager med over 65% sykefravær enkelte dager. Etter nesten to år uten forkjølelse, med sprit, masker og fravær av bakterier, ble vi liggende langflate nesten alle mann i høst. Øreverk, omgangssjau, influensa og tette bihuler. Det var syke barn og voksne overalt, og helt unntaksvis alle faste på jobb. Nå før jul strammes det inn igjen, gul drift med påfølgende virvar i en jungel av karantenebestemmelser, selvtester, korte åpningstider, stenging av avdelinger og kanskje en opplevelse av det komplette kaos.

Vi mennesker liker at ting er forutsigbart, at det er noenlunde kontroll på hverdagen. Nå har vi levd i stor grad av uvisshet i snart to år. Det gjør noe med alle, men kanskje er det ekstra tøft for dere som er helt i front, som må forsøke å gjennomføre i praksis de beslutningene noen tar på et høyere nivå. Kanskje er det vanskelig å få til, fritt for logikk, og ellers nokså uforståelig. Takk for at dere hele tiden prøver, gjør så godt dere kan, står i det, er fleksible, og finner nye løsninger.

For barna er denne utfordrende perioden den barndommen de har. De får ikke noen reprise på årene i barnehagen. Derfor er det jo veldig viktig at hverdagene i alt kaoset likevel er så gode som mulig, med opplevelser og relasjoner som blir viktige for dem. Det vet barnehagefolk inderlig vel, og kanskje er det nettopp det som gjør folk slitne- at en vet så godt hva en helst vil tilby ungene, og så har en ikke alltid ressurser til å få det til. Det er utfordrende å stå i spagat, og enda tøffere er det når det varer lenge, og en ikke ser noen ende på situasjonen.

Kanskje må en være både nærsynt og ha et fugleperspektiv for å holde ut. Nærsynt som i å ta en dag av gangen, holde fokus på her og nå, og de mulighetene vi har i øyeblikket, sammen med barna. Fugleperspektivet kan fylle oss med takknemlighet for at vi tross alt bor i et fredelig hjørne av verden, med god støtte rundt oss. I barnehage mister vi ikke jobben selv om samfunnet stenger ned, vi har en viktig forutsigbarhet i det, selv om dagene er tøffe.

Nå er det jul, og snart blir dagene lysere.

Vi vil si ydmykt takk for god innsats i 2021, ingen kan gi fagre løfter om at alt snart går bra, fremtiden er faktisk litt usikker. Likevel vil vi ønske alle ei fredelig, smittefri jul, og håper at dere får noen fridager dere kan kople ut og finne hvile, blant julegaver, småkaker, marsipangriser og julefilmer.  

GOD JUL!


Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Ett år med Korona. Fremdeles tøffe tak i barnehagen!

Det er nå et år siden vi begynte å se alvoret i det viruset som kalles SARS-CoV-2 og sykdommen covid-19. Utbruddet startet i storbyen Wuhan i Hubei-provinsen i Kina i desember 2019, og ble i begynnelsen knyttet til et matmarked i byen. Viruset ble identifisert av kinesiske helsemyndigheter 7. januar 2020. 30. januar 2020 erklærte WHO utbruddet som en "alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse" og 12. mars 2020 erklærte WHO utbruddet som en pandemi. I Norge var dette nyhetsbildet 11.mars 2020 , for akkurat et år siden: "Totalt har 489 personer testet positivt på koronavirus i Norge. De aller fleste personene som har testet positivt er enten smittet i utlandet eller er nærkontakter til disse. Vi forventer en relativt skarp økning i antall rapporterte tilfeller fremover. Vi har også avdekket smitte i samfunnet som ikke kan spores ut av landet, sa Camilla Stoltenberg, direktør for FHI." Dagene følger, med store endringer i vår hverdag. Organisasjoner o