Gå til hovedinnhold

Oppstart i barnehagen - med et mangfoldsperspektiv

Det er nytt barnehageår og mange barnehager er allerede godt i gang med å bli kjent med de nye barna. Det arbeidet startet i vår med brev, besøk og hilsener til de nye familiene. For nye foreldre som kanskje ikke snakker så godt norsk, er kanskje det viktigste å formidle at barnehagen er et trygt sted for barna å være. NAFO minner om at det ikke er sikkert at foreldrene vet at de ansatte i barnehagen har god omsorg og leser barna utfra kroppsspråk og signaler for å ivareta dem på best mulig måte. Derfor er det viktig å trygge foreldrene på at barnehagen sin viktigste oppgave er å ivareta barna. Det kan også være lurt å ha med tolk på den første samtalen. Språkstandard2020 har utarbeidet noen stikkord for hva denne samtalen bør inneholde. 

Et godt tips er også å spørre foreldrene hvordan de ønsker å få informasjon fra barnehagen. Noen liker best å få informasjon skriftlig fordi det er lettere å bruke tid på å finne ut hva som står skrevet. Andre kommer fra en mer muntlig tradisjon og vil helst ha informasjonen muntlig, noe som også kan gjelde flere ulike foreldre. På morsmal.no finnes noe generell skriftlig informasjon til foreldre oversatt til flere språk. Tidligere er det laget noe informasjon som oppfordrer foreldre til å styrke barnets morsmål. Denne er også oversatt til flere språk og finnes i papirutgave. Styrketjenesten for språk og mangfold ved Kongsgård barnehagesenter har samlet mye god informasjon som også er oversatt. Sjekk ut dette -  HER! 

Lykke til med å få barna til å trives og utvikle seg i barnehagen! 

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis