Gå til hovedinnhold

TAKK for innsatsen, skikkelig god sommer!

 NÅ skal det smake med sommer! 

Ingenting er som juni, - helt i startgropa på alt det gode, vi lever enda i håpet om at akkurat denne sommeren skal bli fantastisk, med varme dager, lyse netter, og sommeropplevelser som kan bli nydelige minner å varme seg på utover høsten.

Barnehageansatte har blitt klappet fram dette året, hyllet som superhelter i første linje i koronakrigen. Fullt fortjent, at dere gjør verdens viktigste jobb, korona eller ei- det har vi visst lenge.

Vi legger bak oss et år helt utenom det vanlige. Barnehagene har vært åpne uansett hvordan smittetrykket har vært, gul drift, men absolutt grønne forventninger til tilbudet. Kohorter, avstand, håndsprit og nistebokser, slalåmgjerder på lekeplassen og foreldre i kø utenfor garderoben. Pauseavvikling i puljer og fagsamlinger på Teams. I barnehagen jobber det flinke jenter og gutter, de hiver seg rundt og gjør det beste ut av nær sagt enhver situasjon. Noen barnehager har hatt hyppige karantener, et nært forhold til smittesporingsteamet, og flere har arrangert massetesting i barnehagens egne lokaler.

Det er klart det koster. Et helt år med tungvint og utfordrende drift, angst for korona, stadige endringer, nye smittevernveiledere og sprukne, tørre hender. Mange er ekstra slitne i år, det er naturlig å glede seg til ferie og lange, late dager.

Helt på tampen ble dere skjøvet fram i vaksinekøen. Ikke et øyeblikk for tidlig, men HURRA likevel, - det er godt å vite at alle som er fremst i rekka har fått første dose før vi starter opp igjen i august. Barnehageliv er travelt i utgangspunktet, og livet på grønt nivå er tross alt mye enklere enn drift med strenge restriksjoner.

Nok en gang tusen TAKK! For pågangsmot og innsatsvilje, for at dere, uten annen beskyttelse enn håndsprit og arbeidsmoral har fått hverdagene til å henge sammen, til barnas beste.

Lykke til når det blir din tur til å få sprøyte, og så krysser vi fingre for en mer normal hverdag i august!

GOD SOMMER!


Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis