Gå til hovedinnhold

Kunst til barna - kunst i barnehagen

Havåsen barnehage, som stod ny i fjor høst, har fått kunst på veggene inne og på et digert fjell ute. Tema ute er makrell i stim, noe flere barn i barnehagen har god kjennskap til. To gutter som er mye ute på fisketur med bestefar stod og snakket sammen mens de betraktet fjellveggen som rammer inn deler av barnehagen. Fjellsikringen av stål kan til forveksling ligne et fiskegarn og dette har inspirert kunstner Ylve Thon. Fjellsikringsnettet har fått montert på en stim med makrell, og guttene fikk ikke dette til å stemme... - makrellen skal jo være i sjøen! Det hadde de jo sett mange ganger!?! 
Vi gjetter at barna på Havåsen vil få inspirasjon til å leke både fisketur og makrell i stim, selv om fisken ikke er ved sjøen.  Barna har også egen båt på lekeplassen som de kan dra ut med, og under fjellveggen er det plantet "tang og tare" som skal klatre oppover fjellet.   




Inne er det også kunst. To friser (som betyr langt bilde) er montert og skal være til glede for personalet, foreldre og andre besøkende til barnehagen. Det grønne henger i korridoren ved møterom og arbeidsrom i barnehagens administrasjon. 

Det andre bildet skal gi energi til personalet på barnehagens pauserom. Der går fargene fra gull, gult og over i oransje. Hver stripe farge har sin egen spesielle struktur i overflaten slik at man opplever bildene ulikt alt etter hvordan lyset faller på det. 


Torsdag 27. august 2020 skal barnehagen offisielt overta kunsten og et liten arrangement er under planlegging. Barna skal fram til dette jobbe med sine egne tolkninger av kunsten og vil sette opp sin egen utstilling. Her er mange tema og ta fatt i. For eksempel kan man jobbe med....

  • Farger og blanding av farger. Hvor mange forskjellige gulfarger kan vi finne? Hvor mange navn kan vi finne for GUL? 
  • Med kun tre farger kan vi blande over 100 forskjellige nyanser av farger. Kanskje det skal prøves? 
  • Struktur og mønstre. ulike måter å lage struktur i maling, i sand, i andre materialer?  Kan vi finne ulike mønstre i naturen? 
  • Striper som er gode å se på. Barna lager sine egne striper. Kan stripene bety noe? En for hver dag? En for hvert barn? En for hver måned i året? 
  • Hvis vi ikke har farger, bare hvit og svart, hvordan ser da stripene ut? 
  • Kan vi finne striper andre steder rundt oss? 

Kunsten på Havåsen barnehage står godt for seg selv, men det er alltid spennende å få vite litt mer om hva som er bakgrunn for valg kunstreen har tatt og tanker hun har om temaet. Dette skal hun fortelle barn og ansatte litt om under overrekkelsen den 27. august. For barna vil det ha stor betydning at de får mulighet til å jobbe litt med temaene som denne utsmykningen kan bidra med.  Kunsten får en høyere verdi for de som skal omgås den ved å blir bevisstgjort  hva det er man ser og etterhvert hva dette kan bringe tankene videre til. 

GRATULERER HAVÅSEN!  

- MED NY FLOTT BARNEHAGE OG EN SPENNENDE UTSMYKNING. 

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis