Gå til hovedinnhold

Smittevern i barnehagen - lure løsninger og smarte grep!

Kristiansandsbarnehagen har en delekultur. Slik bygger vi fellesskap og kapasitet. Når vi står overfor en utfordring, så deler vi på gode ideer og smarte løsninger.

Mandag 20.april startet barnehagene opp igjen etter å ha vært stengt ned i flere uker. En smittevernveileder skulle gi barnehagene de nødvendige råd for å igangsette trygge barnehagetilbud for barn og ansatte. Kommunen har også utgitt et tillegg til denne veilederen og barnehagene brukte dagene godt, fra veilederen kom, til åpningen. Barnehagefolket har med stor entusiasme planlagt dette. Motto har vært at vi kan få til mye med positiv innstilling og god kommunikasjon. Barnehagene opplever at foreldre viser stor forståelse for ulike tiltak og at barna er glade for å få leke med vennene sine igjen. 
Her er noen av de gode tipsene og rådene som kom fram når barnehagene skulle dele: 

Informasjon og organisering:
  • Tydelig informasjon om oppmøte-tid og sted til foreldre slik at barna blir levert og hentet uten for mye kontakt med andre og slik at vi klarer å holde renholdsrutiner har vært nyttig og effektfullt. Stor forståelse fra foreldre. ​Det har vært mye positivt fokus på hva vi kan gjøre, fremfor å poengtere alt vi ikke kan gjøre.
  • De store barna hadde allerede en inndeling i rød og blå gruppe. Barna har nå blitt fordelt i BLÅ delfin og BLÅ hval, RØD tiger og RØD panda. Alle barna har laminerte merker på sekkene sine, regntøystativ står ute med laminerte dyreplakater og laminerte plakater markerer også hyllene i kjøleskapet til matpakkene.​
  • Alle gruppene har egne merkede kasser til leker, bordaktiviteter, hansker og antibac, etc. Dette forenkler renhold og organisering. Hver gruppe tar bare sin egen kasse etter behov. ​
  • Vi har flyttet garderoben ut og hengt opp nye knagger ute under tak.​
  • Vi har fordelt parkeringssoner for foreldre slik at det skal bli trygt for barn og foreldre å levere. De yngste nærmest porten. Vi har to ulike inngangsporter for minst mulig treffpunkt inn i barnehagen. Alle grupper har sin leveringsdør, barn blir levert utenfor denne, eller på uteområdet.​
  • Vi har tilbudt å tilrettelegge for kortere dag - hvis foreldre er engstelige. ​

Tilrettelegging leker:  
  • Dele opp lekene i 5 hauger. Sette dem bort i 7 dager. Finne dem frem 1 uke etter. Da behøver ikke alt vaskes etter bruk. Viruset dør etter at det har stått en stund.​
  • Ta bort alle leker og bare hente inn fra lager det de vil leke med. Det gir god oversikt over hva som må vaskes og reduserer antall leker som må vaskes​. 
Tilrettelegging for utelek og tur:
  • Vi har skaffet «rumpetasker» til alle ansatte som alle har med seg når vi er ute: Antiback, våtservietter, plaster, papirlommetørkler, engangshansker ol. lett tilgjengelig ved behov. Da slipper vi fylle lommene eller ha slikt liggende et sted til felles benyttelse. ​God ide syns vi ☺️
  • Vi har leid flyttbare gjerder til å dele uteområdet med.
  • Ha såpe, vann og antibakk tilgjengelig overalt. Barnas sekker er tilgjengelig ute, så de kan hente de selv. Vi vil være ute hele dagen.
  • Utebarnehage for alle avdelingene ble en veldig god løsning hos oss. Både barn, foreldre og ansatte trygges ytterligere i organisering ute, mindre behov for leker og mindre behov for oppfølging av renhold inne. ​ 
  • Avtale klokkeslett med foreldrene - færrest mulig inn i barnehagen. ​
  • Vi har flere kohorter der barna møter ferdig kledd og klare for tur med en gang, og for noen barn har vi avtalt å møte på turområdet. Det fungerer helt fint! Da slipper vi å ha foreldre innom barnehagen på forhånd. ​  ​
  • Kohortene har egne lekekasser ute for å hindre at lekene blandes. 
  • Når de minste barna sover, kan det vaskes leker. ​
  • Styrer er smitteverndetektiv kl.12.00 og tar berøringsflater​

Personalets rolle:  
  • Risikovurderingen vi lagde har en mer betryggende effekt enn vi trodde på forhånd. Den tydeliggjør i hvilke av barnehagedagens enkeltsituasjoner vi er mest utsatt for smittespredning, og hva vi kan gjøre for å minimere dette. ​
  • Bruk sunn fornuft. Det kan i en gruppe være bedre med en kohort på 7 og en på 5 barn enn to kohorter på 6 barn. Vi kjenner våre egne barn og barnegrupper best. ​
  • Vi har tilgjengelige pedagoger og leder på telefon og oppfordrer foreldre til å ringe/spørre hvis noe er uklart. Hjelper veldig på trygging av frykt og usikkerhet. Engasjerte ansatte som er på hugget er en forutsetning for at dette skal funke og det har vi:-)​
  • Vi må være alle voksne på jobb samtidig for å få dette til.​ 
  • Dersom man har en ekstra i personalet som ikke har ansvar for en Kohort, er det veldig nyttig å ha denne ansatte til å desinfisere og andre oppgaver som trengs.​ ​
Barnehagen skal være en​ “HÅPSINSTITUSJON”​ sier Paul Leer Salvesen , professor i etikk og teologi ved Universitetet i Agder. Det er viktig å huske på når vi vet at mange foreldre, og også ansatte, er engstelige og usikre i forhold til smittesituasjonen. Her kan barnehagen spille en viktig rolle. Slik vi ser i den digitale aksjonen #alt blir bra! 


Les mer på Fra NRK.no 

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis