Gå til hovedinnhold

IKT som beriker lekprosjekt i barnehagen

Vi barnehagefolk blir aldri lei av å høre om lekprosjekter i barnehagen. i denne artikkelen har vi utfordret Birgitte Stien Nordbø, Pedagogisk leder i Askeladden barnehage til å skrive om sitt siste prosjekt:

Jeg vil igang med lekeprosjekt og universitetslektorene Anne Mette Liene og Ole Kristian Herwell vil komme på besøk. «Kan vi se hvordan du jobber med IKT og kunstfagene sammen med barna?» spurte de. Hva er aktuelt for de yngste barna i august, tenkte jeg?

Kanskje tema kan være fisk og hav? Barna har jo helt sikkert erfaringer fra strand etter denne sommeren! Jeg fant frem min vidunderlige, nostalgiske, blå koffert, og gikk på oppdagelsesferd hjemme og i barnehagen etter ting som kan assosieres med hav og fisk. Jeg fant diverse skjell, en konkylie, en forsteinet korall, en knekt fiskestang, min sønns store samling med plastfisker, en opptrekkbar fisk... Kanskje jeg kan lage en brennmanet av denne gamle krukka? Denne hylla ligner jo egentlig på en båt! Jeg satte i gang å male og dekorere. - Dette kan jo bli til en slags forestilling!

Elementer fra forestillingen ville jeg introdusere for barna i ulike typer samlinger og aktiviteter i ukene som skulle komme. Vi fylte plastkarene med vann og barna lekte med fiskene, mens jeg filmet med ipaden. Jeg syns ikke plastfiskene var videre estetiske, så jeg gikk i gang med å sy 13 fisker. Aldersgruppa er ikke så glade i å dele og vente på tur, så det måtte bli en fisk til hver. Barna hjalp til å fylle fiskene med vatt. Så ble det flere samlinger med fisketur som tema. Jeg tok med skjellsamlingen og vi telte skjell, kjente på ulike teksturer, lyttet i konkylien, og ploppet skjellene i en vannbolle, lagde et akvarium for den opptrekkbare fisken. Jeg laminerte bilder av hvert barn og monterte disse på ispinner.

I samling tok jeg frem den tomme båten «Se! En båt som er tom! Noen må sitte oppi!» Så tok jeg frem bildene av barna. Stemninga stod i taket da de oppdaget bilde av seg selv! Vi lastet alle barna og meg selv oppi båten og tok en liten båttur rundt på avdelingen. «Hvor skal vi reise?» «Afrika», var det et barn som svarte.

Plutselig oppdaget jeg en ny inspirasjon hos meg selv! Barna gikk rundt og snakket om fisk, vi sang om fisk, vi tegnet og malte fisk, og jeg følte at denne litt slitsomme perioden ble engasjerende og gøyal.

Jeg tok et lydopptak av barna som sang «ro, ro til fiskeskjær» og filmet min sønn som fisket og den sprellende makrellen som kom opp av havet. Gjennom «iMovie» appen satte jeg sammen lydklippet og filmen. Jeg googlet «fish aquarium 24 hours» og fant frem et youtube- klipp uten reklame. Denne testet jeg ut på projektoren og bestemte meg for å projisere disse svømmende fiskene på litt forskjellige type bakgrunner under forestillingen.

Nå begynte det å nærme seg premiere og jeg måtte øve på å sette dette sammen til en helhet, sammenbundet av et enkelt språk inspirert av det man finner i bøkene om «Ingrid». Jeg fant frem to «Kalimbaer» (som er et fantastisk instrument for oss tonedøve). Jeg fant lyslenke, ulike smålys, noe nydelig blått stoff og en rull med hvitt filtstoff. Dette skulle jeg bruke som lerret, i tillegg til min egne hvite skjorte.


Hele denne IKT- happeningen utviklet seg til et prosjekt som varte i to uker før premieren og vi holder på med det enda, over en måned etterpå. Jo mer vi jobber med temaet, dess flere muligheter ser jeg. Jeg var ganske urolig for hvordan barna ville reagere på denne forestillingen. Ville de rope «Det er min!», ville de ta ting fra kofferten og stikke av, ville de forstå når de skulle sitte og når de kunne bevege seg? Hvordan ville de reagere på gjenkjennelsen av bilder av seg selv, sin egen sang og film fra lekestunden med fiskene? Jeg la opp forestillingen slik at det skulle by på «gjøre, høre, se og oppleve»

Premieren
Jeg startet med å spille på kalimbaene. Roen senket seg og barna hadde en engasjert oppmerksomhet. Det ble stille. «Dette er min koffert». Jeg åpnet kofferten og presenterte innholdet. Jeg tok frem en mindre koffert og åpnet denne. Inni var ipaden med filmen fra lekestunden med plastfiskene. Jeg tok frem en enda mindre koffert som inneholdt en iPhone med filmen der min sønn fisket og barnas sang. Til slutt holdt en ansatt opp projektoren på meg med fiskene som svømte på skjorten min. Vi satte projektoren på det hvite stoffet inni kofferten og flyttet den så over på barna. «Se! Fisken svømmer på magen til Lotta». Innimellom flettet jeg inn alle de andre elementene oppi kofferten.

Om barna satt stille? Javisst! De var super- engasjerte, bekreftet, kom med små gledeshyl over gjenkjennelsen og oppførte seg bedre enn jeg hadde håpet på. Noen var riktig nok fremme for å ta på alt det fine og magiske et par ganger, men det er bare et uttrykk for 2 åringens ønske om å ta på alt som er spennende!


Tilbakemeldingene fra Universitetslektorene var veldig positive «For en skapende måte du har integrert IKT i forestillingen på! For et flott bilde på fellesskapet, da alle bildene av barna var i samme båt og dere skulle legge ut på reise sammen! For en flott måte å legge opp en forestilling for denne målgruppa på! Vi er inspirert!»
Om jeg har brukt opp all ubundne tid og mye, mye mer? JA! Men jeg tenker heller sånn: Det tok litt tid å forberede, men så har jeg også denne kofferten med gjennomarbeidet innhold, resten av min karriere!                

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis