Gå til hovedinnhold

IKT som beriker lekprosjekt i barnehagen

Vi barnehagefolk blir aldri lei av å høre om lekprosjekter i barnehagen. i denne artikkelen har vi utfordret Birgitte Stien Nordbø, Pedagogisk leder i Askeladden barnehage til å skrive om sitt siste prosjekt:

Jeg vil igang med lekeprosjekt og universitetslektorene Anne Mette Liene og Ole Kristian Herwell vil komme på besøk. «Kan vi se hvordan du jobber med IKT og kunstfagene sammen med barna?» spurte de. Hva er aktuelt for de yngste barna i august, tenkte jeg?

Kanskje tema kan være fisk og hav? Barna har jo helt sikkert erfaringer fra strand etter denne sommeren! Jeg fant frem min vidunderlige, nostalgiske, blå koffert, og gikk på oppdagelsesferd hjemme og i barnehagen etter ting som kan assosieres med hav og fisk. Jeg fant diverse skjell, en konkylie, en forsteinet korall, en knekt fiskestang, min sønns store samling med plastfisker, en opptrekkbar fisk... Kanskje jeg kan lage en brennmanet av denne gamle krukka? Denne hylla ligner jo egentlig på en båt! Jeg satte i gang å male og dekorere. - Dette kan jo bli til en slags forestilling!

Elementer fra forestillingen ville jeg introdusere for barna i ulike typer samlinger og aktiviteter i ukene som skulle komme. Vi fylte plastkarene med vann og barna lekte med fiskene, mens jeg filmet med ipaden. Jeg syns ikke plastfiskene var videre estetiske, så jeg gikk i gang med å sy 13 fisker. Aldersgruppa er ikke så glade i å dele og vente på tur, så det måtte bli en fisk til hver. Barna hjalp til å fylle fiskene med vatt. Så ble det flere samlinger med fisketur som tema. Jeg tok med skjellsamlingen og vi telte skjell, kjente på ulike teksturer, lyttet i konkylien, og ploppet skjellene i en vannbolle, lagde et akvarium for den opptrekkbare fisken. Jeg laminerte bilder av hvert barn og monterte disse på ispinner.

I samling tok jeg frem den tomme båten «Se! En båt som er tom! Noen må sitte oppi!» Så tok jeg frem bildene av barna. Stemninga stod i taket da de oppdaget bilde av seg selv! Vi lastet alle barna og meg selv oppi båten og tok en liten båttur rundt på avdelingen. «Hvor skal vi reise?» «Afrika», var det et barn som svarte.

Plutselig oppdaget jeg en ny inspirasjon hos meg selv! Barna gikk rundt og snakket om fisk, vi sang om fisk, vi tegnet og malte fisk, og jeg følte at denne litt slitsomme perioden ble engasjerende og gøyal.

Jeg tok et lydopptak av barna som sang «ro, ro til fiskeskjær» og filmet min sønn som fisket og den sprellende makrellen som kom opp av havet. Gjennom «iMovie» appen satte jeg sammen lydklippet og filmen. Jeg googlet «fish aquarium 24 hours» og fant frem et youtube- klipp uten reklame. Denne testet jeg ut på projektoren og bestemte meg for å projisere disse svømmende fiskene på litt forskjellige type bakgrunner under forestillingen.

Nå begynte det å nærme seg premiere og jeg måtte øve på å sette dette sammen til en helhet, sammenbundet av et enkelt språk inspirert av det man finner i bøkene om «Ingrid». Jeg fant frem to «Kalimbaer» (som er et fantastisk instrument for oss tonedøve). Jeg fant lyslenke, ulike smålys, noe nydelig blått stoff og en rull med hvitt filtstoff. Dette skulle jeg bruke som lerret, i tillegg til min egne hvite skjorte.


Hele denne IKT- happeningen utviklet seg til et prosjekt som varte i to uker før premieren og vi holder på med det enda, over en måned etterpå. Jo mer vi jobber med temaet, dess flere muligheter ser jeg. Jeg var ganske urolig for hvordan barna ville reagere på denne forestillingen. Ville de rope «Det er min!», ville de ta ting fra kofferten og stikke av, ville de forstå når de skulle sitte og når de kunne bevege seg? Hvordan ville de reagere på gjenkjennelsen av bilder av seg selv, sin egen sang og film fra lekestunden med fiskene? Jeg la opp forestillingen slik at det skulle by på «gjøre, høre, se og oppleve»

Premieren
Jeg startet med å spille på kalimbaene. Roen senket seg og barna hadde en engasjert oppmerksomhet. Det ble stille. «Dette er min koffert». Jeg åpnet kofferten og presenterte innholdet. Jeg tok frem en mindre koffert og åpnet denne. Inni var ipaden med filmen fra lekestunden med plastfiskene. Jeg tok frem en enda mindre koffert som inneholdt en iPhone med filmen der min sønn fisket og barnas sang. Til slutt holdt en ansatt opp projektoren på meg med fiskene som svømte på skjorten min. Vi satte projektoren på det hvite stoffet inni kofferten og flyttet den så over på barna. «Se! Fisken svømmer på magen til Lotta». Innimellom flettet jeg inn alle de andre elementene oppi kofferten.

Om barna satt stille? Javisst! De var super- engasjerte, bekreftet, kom med små gledeshyl over gjenkjennelsen og oppførte seg bedre enn jeg hadde håpet på. Noen var riktig nok fremme for å ta på alt det fine og magiske et par ganger, men det er bare et uttrykk for 2 åringens ønske om å ta på alt som er spennende!


Tilbakemeldingene fra Universitetslektorene var veldig positive «For en skapende måte du har integrert IKT i forestillingen på! For et flott bilde på fellesskapet, da alle bildene av barna var i samme båt og dere skulle legge ut på reise sammen! For en flott måte å legge opp en forestilling for denne målgruppa på! Vi er inspirert!»
Om jeg har brukt opp all ubundne tid og mye, mye mer? JA! Men jeg tenker heller sånn: Det tok litt tid å forberede, men så har jeg også denne kofferten med gjennomarbeidet innhold, resten av min karriere!                

Kommentarer

Mest leste artikler

Smittevern ,omsorg, trygghet og tilknytning. Overgang hjem- barnehage

Hva gjør vi når nye barn skal starte midt under Corona-perioden? Kristiansands-barnehagen har laget en egen liten veileder om dette.

Veileder for “Bli kjent”- overgang hjem og barnehage
Denne veilederen erstatter ikke barnehagens ordinære rutiner for nye barn som begynner i barnehagen. Den er et veiledende supplement til disse sett i lys av situasjonen rundt korona. Den enkelte barnehage kan gjøre justeringer.

Generelt
Gi god informasjon til foresatte i forkant.Økt fokus på forutsigbarhet og rutiner. Rutiner er «små barns klokke». Gi de hjelp til å forstå dagsrytmen ved at ting gjøres på noenlunde samme måte, i samme rekkefølge, hver dag. Som vanlig når vi blir kjent, er det relasjon til barnet som er det aller viktigste. Lengden på bli-kjent perioden kan og må variere etter barnets behov og avgjøres i samarbeid med foresatte. For noen barn kan 3 dager være nok, for mange barn tar det lengre tid.
I forhold til smittevern
Gi god informasjon om barnehagens smittevern-tiltak til foresatte…

Finnes det mobbing i barnehagen? (Mobbing del 1)

Mange har hørt om Hele barnet Hele løpet, mobbing i barnehagen. I dette forskningsprosjektet fant man ut at et til to barn ble utestengt fra lek i barnehagen uten at de voksne oppdaget det. Dette arbeidet har ført til at man ser på mobbing på en litt annen måte enn det som ofte har vært vanlig å høre når folk snakker om mobbing. I forskningsrapporten defineres mobbing slik:

”Mobbing av barn i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer barns opplevelse av å høre til, være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning”

Dette understreker at alle voksne har et ansvar for å hindre at barn opplever å bli holdt utenfor. Barnehagen skal bidra til barnets trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverdi, og forebygge krenkelser og mobbing. Derfor dreide det videre arbeidet seg om hvordan man kan legge til rette for dialog mellom ansatte og foreldre om å forebygge mobbing i barnehagen. Da ble verktøyet Dialogmodellen utviklet. Den finner du på n…

Rammeverket for kvalitet og mestring i Kristiansand

Rammeverket er et verktøy for utvikling av kvalitet og mestring i hele oppvekstsektoren i Kristiansand. Det bygger videre på det arbeidet som er gjort, både i Inkluderende Læringsmiljø og i FLIK. Rammeverket skal hjelpe oss å ha et felles formål, felles verdier og en felles retning i arbeidet vårt. Det er også et utgangspunkt for hvordan vi kan jobbe for å undersøke, analysere, videreutvikle og planlegge egen praksis. Rammeverket skal bidra til større sammenheng, internt på den enkelte barnehage, mellom ulike barnehager, og også mellom ulike deler av oppvekstsektoren; barnehager, skoler, SFO, helsetjenester, støttetjenester, administrasjon og politikere.

Rammeverket er dynamisk, det betyr at alle delene påvirker og avhenger av hverandre, uten at det har en bestemt rekkefølge. Det har lik oppbygging for alle tre kommunalområder, barnehage – barn og familie – skole og SFO. De tre fokusområdene Inkluderende fellesskap, livsmestring, læring og utvikling har eget spesifikt innhold for hver…