"Pedagoger står i skyggen...."

- og mest i skyggen av seg selv. De retter ikke ryggen og er ikke synlige, og fulle av stolthet over det de kan, og det de vet. Allikevel vil de anerkjennes som en profesjon sier den danske sosiologen Esther Nørregård Nielsen. Hun har i en undersøkelse sett på hvordan pedagogene selv, assistentene (pedagogmedhjelperne) og foreldrene ser på pedagogenes arbeid. De har vanskelig for å si at de kan noe mer og noe annet enn  assitenter og fagarbeidere,  psykologer og foreldre. De har også vanskelig for å tro på at den kunnskap de har etter endt utdannelse gjør dem til noe enestående eller spesielt. 

Dette er en undersøkelse fra Danmark, kanskje dette ikke gjelder i Norge? Kanskje norske førskolelærere har en mer profesjonell holdning til yrket sitt, og er mer selvbevisste i sin profesjon??? 

For å kunne kalle en gruppe yrkesutøvere for en profesjon, må de være kjennetegnet ved spesialiserte faglige ferdigheter. Eller sagt på en annen måte: man må ha en faglig viten, en faglig stolthet og være i stand til å se grensene for hva man kan, og hva som er andre professjonens kjennemerke.  
Les artikkelen om førskolelæreres profesjonsutfordring: "Pædagoger i skyggen; Den alt for lille forskel"
Blir du provosert? Ta med deg diskusjonen på personalrommet!

... videre kan du jo oppdatere deg på Utdanningsforbundets debatt om profesjonsetikk!