Gå til hovedinnhold

Gjør noe med magefølelsen - "Ta opp uroen!"

Fra mars 2011 skal barnehager og skoler i Søm skolekrets i Kristiansand med tilhørende helsetjenester, spesialhelsetjenester og barnevernstjenester ta del i prosjektet "Ta opp Uroen!" Prosjektet er et samarbeid mellom Kristiansand kommune ved helse- og sosialsektoren, barnehageetaten, skoleetaten og Sørlandet sykehus HF.
Dette er det første konkrete handlingsrettede prosjektet, som tar fatt på den subjektive magefølelsen til de som arbeider tett på barn og unge. Måleter å styrke de ansattes kompetanse i å ta opp sin uro overfor utsatte barn med barnets foreldre på et tidlig tidspunkt. Slik kan foreldre og nettverk involveres på en respektfull måte, sier prosjektleder for «Å ta opp uro», Svein Ove Ueland til Fædrelandsvennen. Sissel Engelstad Bakke, er prosjektleder for barnehagene i dette prosjektet.

Her er informasjon om prosjektet i kortform:
  • Skal styrke dialogen mellom offentlige ansatte og foresatte.

  • Skal ansvarliggjøre ansatte som møter risikoutsatte barn og familier.

  • Skal styrke dialogen og samhandling mellom offentlige instanser på kommunalt nivå og mellom kommunen og andre forvaltningsnivåer.

  • Skal legge til rette for at fagfolk fra ulike tjenester for barn og unge utvikler felles forståelse og språk, som grunnlag for å styrke det tverretatlige samarbeidet.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis