Hva med barn som ikke går i barnehage?

Barn mellom 3 og 5 år, som ikke går i barnehage er en liten gruppe som minker svært raskt. Antakelser om at familier som ikke benytter barnehage tilhører de mest ressurssvake deler av befolkningen, kan være overdrevne. Dette er noen av resultatene i en rapport som er laget på oppdrag fra Brenna utvalget. Man ønsket å finne ut årsaker til at foreldre ikke valgte barnehage for sine barn, hva slags familier dette var og på hvilken bakgrunn til tok dette valget.

Årsaker.

Rapporten har funnet at økonomiske og andre praktiske og materielle forhold spiller inn, men som regel ikke som eneste grunn. Verdimessige hensyn har også en viktig rolle. Foreldrene uttrykte at det hadde en egenverdi for dem å glede seg over barna sine, og at dette var en glede som tilkom dem som foreldre. Mange av foreldrene i undersøkelsen var opptatt av at barn trenger fred og ro. For dem representerte barnehagen en del av det gjennomorganiserte og stressende livet som de ønsket å beskytte sine barn mot. Barnehagen blir i dette perspektivet en del av det systemet som produserer stress for moderne mennesker. I noen grad har disse foreldrene manglende tillit til at barnehageansatte kan ta seg like godt av hvert enkeltbarn som foreldrene gjør. En del av disse foreldrene har faktisk også bakgrunn fra barnehage!

Undersøkelsen viser at foreldre til 3-5 åringer som ikke har barna i barnehage, er foreldre som i mindre grad enn flertallet i befolkningen, identifiserer seg med det kulturfellesskapet myndighetene målbærer. Samtidig skal man ikke overdrive forskjellene mellom disse foreldrene og foreldrene til det overveldende flertall av barn som i dag går i barnehage i Norge. Hovedforskjellen er at disse foreldrene, på intervjutidspunktet, ikke hadde sine 3–5-åringer i barnehage. Den sterkeste fellesnevneren blant våre informanter er av ideologisk karakter, og går på tvers av klasse, etnisitet og bosted.