Gå til hovedinnhold

Læringsmiljøet i barnehagen

Karuss og Skårungen barnehager har satt igang en prosess for å se på de ytre faktorene for læring i deres barnehager.
Hva signaliserer rommene våre?
Hva slags aktiviteter inspirerer disse rommene til?
Hvilken rolle får den voksne i slike rom?
Hvor ser vi rammeplanen her?
Hvor er sammenhengene som gjør at barn lærer og danner strukturer som de kan overføre?
Hva jobber man med her, og hvordan kan vi se det?
Disse og mange andre spørsmål stilte Astrid Manger på sitt besøk i Skårungen onsdag 27. og Karuss på torsdag 28.mai.


Barnehagene har inngått avtale om en prosess ved hjelp av Astrid Manger (bilder over) som veileder. Enhetsleder Eva Hauger Gjersvold hadde først samlet pedagogene til en kort intro på personalerommet, før vi utforsket hver avdeling etter tur. Her var det både ryddig og innbydende, men allikevel var det flere spørsmål som skulle besvares i forhold til barnas læringsmiljø.... Barnehagen inviterer altså inn noen utenfra til å se på deres egen praksis. Mange mener at læringsmiljøet er et forsømt område. Vi har et lite bevisst forhold til omgivelsene våre og flyter mye på gamle tradisjoner i barnehagen. Dette vil altså personalet i Karuss Skårungen gjøre noe med! Det krever mot til å gå inn i slike prosesser. Vi ønsker lykke til og gleder oss til å høre mer om dette!
Avd. Krabbe har laget dette og har nå fått ideer til hvordan de kan videreføre arbeidet. De vil nå bygge tilsvarende ute. Barna skal lage arbeidstegninger og planlegge. Stilig?
Labels:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr
Legg inn en kommentar
Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20
Legg inn en kommentar
Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis
Legg inn en kommentar
Les mer