Gå til hovedinnhold

Barnehagens digitale praksis - nytt barnehageår.

Fra Skårungen barnehage har vi fått noen sommertanker om den digitale praksisen i deres barnehage. Veronica skriver:

Før sommerferien ferdigstilte jeg infoheftet til neste år for min avdeling. Og under denne prosessen så jeg mangler på hvordan vi beskriver arbeidet med det digitale. Men vi fikk det og inn, og jeg fikk det inn i infoheftet for barnehagen. Så kommer sommerferien, jeg tar masse bilder, bruker Instagram og Snapchat aktivt og har hele tiden i bakhodet hvordan jeg skal bruke det digitale sammen med barnehagebarna når jeg kommer hjem fra ferien og begynner å jobbe igjen?

Men, hva stresser jeg med? Jeg må heller tenke kreativt og tenke HVA er det digitale? Hver gang det kommer noe nytt som skal inn i barnehagen, blir alle litt småstresset og oppgitt. Enda mer som skal inn i hverdagen, puh!!! Og siden jeg er IKT-kontakt i barnehagen, får jeg litt ekstra press på meg. Vi har iPad i barnehagen, vi har Apple-TV, vi har projektor, telefoner og vi har datamaskiner (både vanlig PC og MAC). Men vi har også digitalt kamera som både tåler vann og som tåler et fall i bakken hvis vi er uheldige når barna bruker det. 

www.dubestemmer.no er det en musikkvideo hvor barna tar bilde av ulike ting og personer. Og hver gang de tar et bilde, spør de om lov. Så når søppelmannen kommer, og de spør, sier han: Selvfølgelig, men jeg skal ikke på Facebook. Det er en flott video, og 4-5 åringene i barnehagen kan ha et bevisst forhold til den. Men hva med 2-3 åringene? Hva med å la de ta bilder og spør om de får lov?

Rammeplanen sier: Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring (Rammeplanen, 2017, s. 44). La barna leke med et kamera, la de bruke kreativiteten sin på bilder og la de lære hvordan de bruker det. Også kan man strekke strikken litt lengre, og la de få lov til å skrive ut bilder og til og med bruke sine egne bilder på en app til iPaden og spille billedlotto. Og la de minste barna få lov til å prøve! Det skal hvertfall jeg!!! (og resten av gjengen min)

Ha en flott digital høst!

Det er DU som bestemmer from Utdanningsdirektoratet on Vimeo.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis