Gå til hovedinnhold

Engelsk i barnehagen

Tre barnehager i Kristiansand har jobbet med engelsk i barnehagene sine. Det er Maritippen, Andungen og Dyrestien barnehager. Torsdag 21.mai samlet barnehagene seg for å dele erfaringer og se på veien videre med engelsk i barnehagen. Hva har vi gjort, hva var lurt og hva har vi lært. Skal vi fortsette med engelsk i barnehagen?

Andungen, Maritippen og Mosby barnehager deler sine erfaringer med engelsk i barnehagen sammen med veileder Sonya Ericson.
Utprøving med engelsk i disse tre barnehagene har vært begrenset til en pilot i 5 måneder og barnehagene har hatt støtte fra veileder ved Pedagogisk senter, Sonya Ericson. Mye materiell er gjort tilgjengelig for barnehagene, som bøker på engelsk med enkle og kjente tema og et pedagogisk opplegg rundt bamsen Teddy. Men det viktigste har vært veileder Sonyas besøk med råd, tips og eksempler på gode pedagogiske metoder. Hun har bistått i planlegging og gjennomføring ute i barnehagene, og vært en god støtte.

Barnehagene har spurt seg,  før de startet opp med dette , - hvorfor skal vi drive med engelsk i barnehagen? Og de har funnet mange svar!


Hello, my name is Fluffy! What is your name?
Lek og læring med engelsk øker den språklige bevisstheten hos barna. Når man snakker med barna om at ord og begreper uttales ulikt på norsk og på engelsk, så blir man bevisst benevnelsene og hva ulike  saker og ting heter på norsk, på engelsk og også andre språk som man kjenner til. Der man har flerspråklige barn i gruppa har man opplevd at det nye språket gir nye muligheter. En gutt hadde problemer med å si R, både på norsk og på morsmålet, men på engelsk klarte han det! - Jeg kan si R på engelsk!!! En god følelse av mestring :-) 
Engelsk blir et felles, nytt språk i barnehagen. Noen barn har norsk som morsmål, andre somali, spansk eller andre språk. For alle disse er engelsk et nytt språk. Et nytt felles språk som er like ukjent for de, og det kan være fint i en barnegruppe og gi nye muligheter for mestring for flere. 
Can you put the hen beside the sheep? 
Barnehagealderen er en gullalder for læring. Spesielt for læring av språk er dette en viktig tid. Denne tiden skal utnyttes på best mulig måte, og alle de tre barnehagene har blitt overrasket over hvor mye barna klarer å få med seg, og hvor interesserte og utholdende de er. Alle fremholder også hvor viktig det har vært å få med foreldrene på laget. Noen foreldre har vært skeptiske men de aller fleste har synes det har vært spennende. Ikke minst har barna vært stolte av dette. Stolte, ivrige og etter hvert kunnskapsrike. Vi fikk høre historien om den lille gutten som hadde vært på ferie i USA med familien og gledet seg aller mest til å komme tilbake til barnehagen for å fortelle alle de nye ordene han hadde lært. Og om hun jenta som var på besøk på skolen hun skal begynne på til høsten. Der hang bilder med engelske ord på veggen. Hun pirker i barnehagelæreren som følger henne og peker, -jeg kan alle de! -Ja, det kan du. Fortell det til læreren! -Lærer, jeg kan de ordene altså! 
Og, -ja! Det ser ut som alle tre barnehagene fortsetter med engelsk i en eller annen form. Nå vil vi invitere flere med! Informasjonsmøte 10.juni i Rådhuskvartalet. 

Meld på her innen man. 8.juni

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis