Har barn det bra i store barnehager?

foto: Margaringfabrikken barnehage, Oslo

De siste 10-15 årene er det skapt en økt etterspørsel etter barnehageplasser i Norge. Flere kommuner har derfor åpnet opp for bygging og drift av store barnehager, både privat og kommunalt. Dette har igjen skapt en debatt om barn, og spesielt om små barn, vil trives i store barnehager, og om de får et tilbud av god kvalitet.

I debatten stilles ofte spørsmål om de minste barna får nok voksenkontakt. Kritikerne mener også at det er for mange voksne å forholde seg til for de minste.

Nå skal det undersøkes hvordan en kan måle kvalitet på et barnehagetilbud. Hvor mye har størrelsen på barnehagen, organiseringen og ledelsen å si på det kvaliteten på barnehagetilbudet. Vi snakker her om kvalitet knyttet til omsorg, lek og læring. Undersøkelsen skal ha et særlig fokus på om små barn får et godt tilbud i store barnehager.Begrepet store barnehager er relativt nytt. Undersøkelsen må ta høyde for at det er store forskjeller i antall barn i det som defineres som store barnehager i byene (fra 100 — 600 barn). Det er også store forskjeller i hvordan de store barnehagene organiseres.

Forskningsoppdraget er et samarbeid mellom KS og de fem storbyene Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Oslo som også er den ledende part i undersøkelsen. Gro Holte fra Kristiansand er med i en egen ressursgruppe som skal bistå forskerne i et tettere samarbeid.

Resultatet av undersøkelsen vil være viktig for både barnehageeiere og kommuner og vil kunne bidra inn i den videre barnehageutbyggingen. Etter planen skal avtale om hvem som skal gjøre denne undersøkelsen være klar før sommeren 2014.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis

Les mer

Kristiansands-barnehagen

Søk i denne bloggen