Gå til hovedinnhold

Øvre Slettheia barnehage- i farta!!!


I et år nå har barnehagen på Øvre Slettheia bodd i brakker mens de har fulgt med på nybygget som har reist seg på tomta til den gamle barnehagen. Stort og flott reiser det seg, rett ved den nybygde skolen. I dag, 13. juni 2012 la Inger Marie Hangeland som er enhetsleder ved barnehagen, ned grunnsteinen. Fram til nå har dette bare vært et hus - fra i dag begynner det å bli en barnehage!

Huset er bygd som lavenergihus og skal ha plass til hundre barn. Forbruket av strøm og energi skal ikke være høyt her, men barnehagen skal fylles med masse mennesklig energi, det lover de. 

Selve grunnsteinen er det barna som har laget. Den er sammensatt som et rede med egg og Anna Berthelsen har hjulpet med den kunstneriske utformingen. Et egg fra hver av barna som går i barnehagen akkurat nå. Temaet for utsmykningen av barnehagen har man tatt fra området rundt barnehagen og veinavn i Slettheia, som jo er basert på fuglenavn. Her, som mange andre steder, har vi fugler i mange varianter og fra mange steder i verden. I utsmykningen av bygget, som gjøres av Elin Østrådal, har hun latt seg inspirere av fugletemaet: Fuglerede, egg - hvordan noen fugler er stedbundne og noen flyr langt. Fugler er forskjellige, slik som oss mennesker. Noen fugler er flinke til å synge, noen er flinke til å bygge rede, andre bygger ikke rede i det hele tatt. Det er uendelig mye spennede å finne om fugler.  Dette skal være med å prege identiteten til barnehagen når de den 15.september flytter inn i den nye barnehagen.

Kommentarer

  1. Hipp hurra til Øvre Slettheia som får ny barnehage og nye muligheter til å videreføre sin pedagogiske satsing. Spennende kunstnere som er med å utsmykker barnehagen, både de store og de små!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis