Gå til hovedinnhold

Hokus Pokus, så har vi 20% mannlige ansatte!

Så lett er det å rekruttere menn for Studentsamskipnadens barnehager - Hokus Pokus barnehagene. Eller ser det bare sånn ut? SiA åpnet sin nye Hokus Pokus barnehage i Grimstad 1. august. Der satte de et mål om 20 % mannlige ansatte,- den samme målsettingen som regjeringen har for barnehagene på landsbasis. Nasjonalt er andel menn i barnehager 7- 8 %. Hokus Pokus i Kristiansand har 37 %. Studentbarnehagen Hokus Pokus i Grimstad har nå innfridd målet om 20 % menn! Dette er den første barnehagen i Aust-Agder som innfrir målet om 20 % menn! Vi gratulerer! Det gjorde også ordføreren i Grimstad og den nye fylkesmannen i Aust Agder Øystein Djupedal da barnehagen i Grimstad tirsdag 27.oktober inviterte på lunch for å feire det oppnådde målet. Siden 2000 har Hokus Pokus barnehage arbeidet målrettet med rekruttering av mannlige ansatte og siden 2004 har avdelingen i Kristiansand hatt ca. 30% menn ansatt. Derfor er de også utnevnt til demonstrasjonsbarnehage innen dette feltet. Få måneder etter nyåpning av avdelingen i Grimstad, som også skal hete Hokus Pokus, har de altså oppnådd målet de satte seg. Men både langsiktighet og egen likestillingsplan tyder vel på at det ikke er trylling de holder på med i forhold til likestillingsarbeid -men sin egen Hokus Pokus - og den virker! Her er bilder fra et spennende barnehagebygg, med erfaringer fra Barnehagen i Kristiansand har de lagd et enda bedre tilpasset bygg til det de ønsker å fylle barnehagen med.
Åpninger mellom rommene -i lav høyde. Spennede lek i overgangen mellom to rom.

Lave benker er inspirasjon fra planleggingsdag med Astrid Manger.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis