Nettbrett i barnehagen

Klikk her for å lese mer fra et prosjekt om nettbrett i barnehagen.
Prosjektet gikk over to år (2012 og 13) og hadde følgende ambisjoner:
FORVENTET EFFEKT AV PROSJEKTET:

Økt pedagogisk bruk av IKT i barnehagene og heving av barns digitale kompetanse.

Hva skal realiseres i prosjektperioden for å kunne nå dette målet på lenger sikt?
o Barns evne til å samhandle om felles oppgaver måles,
o Evne til konsentrasjon om bruk av èn app over tid måles.
o Observere barn som lærer av hverandre.
o Barnehagene utarbeider "praksisfortellinger".

Øke de voksnes kompetanse innen IKT.

o Spørreundersøkelse om ansattes bruk av IKT. Nå og ved slutten av prosjektet.
o Barnehagene redegjør for hvilke strategier de har benyttet for å få hele personalet interessert og deltakende. (Tema på samling Referat på blogg)
o Dokumentere om nettbrettet tar over for andre verktøy for å utføre arbeid som allerede gjøres. (Tema på samling. Referat på blogg.)

Spre kunnskap om bruk av nettbrett som et verktøy for IKT i barnehagen.

o Dokumentere arbeidet på sine egne hjemmesider.
o Prosjektledelsen samler stoff på egen blogg iKristiansand.blogspot.no
o Tilby fokus på IKT i barnehagen til Uia- studenter fra studieåret 2012-13.
o Delta aktivt i erfaringsdeling på samlinger, blogger, på avslutningskonferanse, høsten 2013

Barnehagene har dette som bakteppe for arbeidet som utføres. Det blir spennende å se i hvor stor grad vi klarer å oppnå målene våre.

På IKT -senteret sin blogg er det og mange nyttige tips og ideer å ta med seg ut i barnehagen.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis

Les mer

Kristiansands-barnehagen

Søk i denne bloggen