Matte begynner i barnehagen!

Matematikk er en av de 4 grunnleggende ferdighetene i skolen (lesing, skriving, regning og digital kompetanse), og vi trenger disse ferdighetene i mange deler av hverdagslivet. Når vi får brev fra banken, når vi skal vurdere tilbudene i butikken eller planlegge personlig økonomi. I tillegg er matte helt avgjørende for avansert teknologi og ingeniørkunst. En av de største hinder for å lære matte er utviklingen av det vi kan kalle "matteangst". Barnets egen oppfatning av at "jeg er ikke sånn mattehue jeg - ingen i vår familie kan matte". Denne selvoppfyllende oppfatningen setter seg tidlig, og er til hinder for læring i den videre skolegang. Regjeringen satser nå på å øke nivået på mattekunnskapene blant barn og unge. Kunnskapsministeren har tre mål for satsingen:

Mer motivasjon og positive holdninger
Høyere ambisjoner for elevene
Bedre kunnskaper og ferdigheter

Fra 2006 har ”Antall, rom og form” vært et tema barnehagene er pålagt å jobbe med i følge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. I barnehagen utvikler barna matematisk kompetanse gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter.

Barnehagen skal bidra til at barna:

Opplever glede over å utforske og leke med tall og former

Tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper

Erfarer, utforsker og leker med form og mønster

Erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenlikne.

Erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering.

Pedagogene i barnehagen er eksperter på hvordan man kan stimulere barns læring og nysgjerrighet i den daglige aktiviteten i barnehagen. Departementet har utarbeidet et eget temahefte som skal gi inspirasjon til arbeidet med ”Antall, rom og form” i barnehagene. Det skal utvikles etterutdanningstilbud for å styrke matematikkompetansen til ansatte i barnehagene. Sjekk ut nordisk konferanse på UiA, torsdag 3. november 2011- HER!
Her er noen nyttige lenker til dere som trenger litt inspirasjon på antall, rom og form:

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis

Les mer

Kristiansands-barnehagen

Søk i denne bloggen