Gå til hovedinnhold

Nettbrett i Kristiansandsbarnehagene

Et prosjekt har vært gjennomført i fire barnehager i Kristiansand, for å prøve ut pedagogisk bruk av Nettbrett i Kristiansandsbarnehagene: Vi delte våre erfaringer på kurs 11- Sørlandsk lær...Barnehagene viser til gode erfaringer med å bruke nettbrett, både med de yngste, med de minoritetspråklige og med barna i naturgruppa. Personalet blir mer bevisste og tar i bruk nettbrettet innenfor flere områder etterhvert som de lærer mer. I temaarbeid og hverdagsaktiviteter blir nettbrettet et nyttig og lærerikt tilskudd til andre pedagogiske verktøy.
Det er nylig kommet to nye bøker om IKT i barnehagen. Det kan nemlig være lurt å begynne å forberede seg på at bruk av digitale verktøy kommer til å bli forventning i Rammeplanen. Der det tidligere var bør, vil det nå stå skal og må. Nå skal alle barn «få anledning til bruke ulike teknologiske verktøy i barnehagen i meningsfulle sammenhenger», og «De eldste barna skal få erfaring med å være medieprodusenter.» Barna skal »møte varierende teknologi i et pedagogisk miljø som har erfaring og engasjement for bruk av ulike medier. De må få erfaring med å skape på egne premisser og få med å delta i kulturproduksjoner som skal deles med flere.» 

Les mer på IKT-barnehagebloggen HER! Også i rammeplan for den nye barnehagelærerutdanninga står det at studentene skal få erfaring med å bruke digitale verktøy i en barnehagesammenheng. Hvordan står det til ute på praksisplassene deres? finnes det utstyr, og hvordan taes det i bruk? 


Litt inspirasjon til bruk av IKT i barnehagen: 
Til slutt en påminning om at det ikke er nok å kjøpe dem inn. De skal tas i bruk på en pedagogisk måte. LES HER!


Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis