Gå til hovedinnhold

BARN HJELPER BARN

I hele februar har Lund barnehage jobbet med hvordan vi lever her i Norge i forhold til hvordan barn lever i enkelte andre deler av verden. Barna i barnehagen har lært mye om hva det vil si å dele og å gi av sin overflod.
Hvordan deler vi 5 epler på 20 barn? Det var en sterk opplevelse av urettferdighet da to barn fikk to epler hver og de resterende 18 måtte dele et eple mellom seg.
Et besteforeldrepar som er engasjert i Hjelp til Russland har vært i Lund barnehage og fortalt fra et barnehjem som de selv har besøkt flere ganger. Barnehagen bestemte seg for å støtte dette og har siden jul produsert fuglemat, glasslykter og kunstbilder. Foreldrene har stilt opp med kaker. Alt dette ble solgt på en Kunstkafé til foreldre, besteforeldre og oldeforeldre. På to timer ble resultatet 4000 kroner. -Et fantastisk resultat i en barnehage med 32 barn. Prosjektet avsluttet med en stor familiekonsert i Lund kirke søndag 21.februar. Planleggingen av denne startet allerede tidlig høsten 2009. Og hele uken og helgen gikk med til forberedelse og øvelse. Alle de spurte stilte opp gratis. Hele bandet med Kristin Folkvord Pedersen, Christina Høgetveit Staxrud, Tini Flaat og Torstein Sødal bidro med fantastiske sanger som ”Heal the World” og ”You never walk alone”. Torstein Sødal avsluttet med ”Hode, skulder, kne og tå” og ”Gabriellas song” og fikk trampeklapp! Barnekorene fra Lund kirke stilte opp og barna fra barnehagen innledet det hele. Det kom omtrent 320 mennesker og og det ble samlet inn 100 vis av kosedyr. Konserten var gratis men samlet inn 14687 kroner ved utgangen!
Vi sier bare FABELAKTIG! Gratulerer med et flott prosjekt og lykke til med hjelpearbeidet.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis