Gå til hovedinnhold

Faglig påfyll for kommunale barnehagemyndigheter.

Fylkesmannen har, for andre år på rad, invitert til saksbehandlersamling utenlands. Her ser dere barnehagefolket fra Vest Agder på tur, med utdanningsdirektør Gunnar Skaar og rådgiver Bodil O. Fjelde som vertskap. I år gikk turen til København, der vi blant annet fikk med oss et besøk på EVA, Danmarks evalueringsinstitutt. Der fikk vi en gjennomgang av bakgrunn, oppgaver og metoder for instituttet. Deres oppgaver var både å bidra til kvalitetsutvikling og å skape et nasjonalt overblikk over barnehagesektoren. Senteret var i høy grad opptatt av hva som virker i praksis. De ønsket å bidra til å operasjonalisere verdier, teorier, lov og planer. Hva vil man med barnehagen, og hvordan skapes dette om til praksis?

Vil en lov (eller rammeplan) bare sive ned i barnehagene når den foreligger? Er det nok å lage en rapport eller plan, og så regne med at den da er satt ut i livet? Eller må det skje en mer aktiv tilnærming- et "møte" eller en "forhandling" mellom planen og praksisfeltet - mellom seg selv og planen?

Vil man komme til samme svar i alle institusjoner? Eller er det slik at god praksis et sted, ikke nødvendigvis kan overføres med samme gode resultat til et annet?

Hvordan formidlet EVA resultater?
  • Rapporter, med analyse og vurderinger
  • Foldere
  • Verktøy og redskaper
  • Artikler
  • Opplegg og work shop
  • Konferanser

I våre tanker om kompetansehevingen i Kristiansand er disse elementene inne. Og vi er også opptatt av det som virker i praksis!

På studiebesøket fikk vi også en dag med Jette Nygård fra Kolding pedagogiske seminar. Hennes tema var "Barn og medieleg". Hun har jobbet mye med kreative fortellermetoder i forhold til barns digitale kompetanse.
Som en del av hennes innlegg fikk vi arrangere et rollespill der vi var forelder og pedagoger på et foreldremøte. Der ble vi tildelt roller som positive, negative, eller både og, i forhold til plassering av 8 nye datamaskiner som var gitt i gave til barnehagen. Kjempegøy og utrolig effektiv metode for å få opp engasjement og å få fram ulike sider av en sak! Det er nyttig å prøve seg på å ta andre standpunkter enn dem man vanligvis har!

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis