Barnehagen best for 1 åringen?

Foreldrenes forestillinger om hva som er bra for barnet er viktigere enn egne behov, det praktiske, jobb eller økonomi, når foreldrene skal velge løsning for barnet etter permisjonstiden har gått ut. Men de har ulike oppfatninger av hva som er barnets beste. Foreldre med høy utdanning og god økonomi velger oftere barnehage etter permisjonstiden enn grupper med lavere utdanning og dårligere økonomi, slår NOVA fast i en forskningsrapport om "Omsorgskarrierer og dagligliv for barn under 3 år".

Hva skyldes disse forskjellene?

Selv om alle foreldrene er opptatt av både utvikling og omsorg, er det forskjeller i hvor stor vekt de legger på hva som er det viktigste for barnet. Etter analyser av foreldreintervjuene fant forskerne to ulike mønster:

"Ettåringen trenger utfordringer" og "Ettåringer trenger en rolig start".

Trygghet og nære relasjoner i hjemmet er viktigst for arbeiderklasseforeldre. Forståelsen av ettåringen som et aktivt sosialt individ som trenger utfordringer, er tydeligst uttrykt blant foreldre med middelklassetilhørighet. Disse foreldrene er stort sett positivt innstilt til pedagogiske opplegg og en hverdag fylt av sosiale utfordringer. Foreldre med arbeiderklassebakgrunn ser på disse sidene ved barnehagen som for krevende for de minste, som de mener mest av alt trenger rolige og stabile omgivelser. De vektlegger i større grad ettåringens behov for de nære relasjonene i hjemmet. Denne forståelsen innebærer ofte at foreldrene ikke ser på barnehagen som det beste omsorgsalternativet for ett- til toåringer. Dette er selvsagt en forenkling av et mer sammensatt bilde, understreker forskerne, men reflekterer likevel den mest sentrale skillelinjen i materialet.

Hvilket syn representerer barnehagen din?

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis

Les mer

Kristiansands-barnehagen

Søk i denne bloggen