Gå til hovedinnhold

Barn og IKT forenes i Hamretun Barnehage



Stor nysgjerrighet og interesse oppstod da gutt på 3 år fant eventyret Bukkene Bruse på egenhånd på nettbrett. 

Det fantes en tid da ord som IKT, nettbrett og PC ikke kunne assosieres med det som barn opplevde i barnehagen. Disse begrepene hadde ikke noe med hverandre å gjøre. Slik er det ikke nå lenger. Vi i Hamretun barnehage har innsett at riktig bruk av teknologi kan være særdeles verdiskapende hos små barn, men det må balanseres. 

Barn må lære verdien av samhold og sosial konvensjon men også kjenne hvordan utfordringer føles på kroppen. Barnehagen er et av de første stedene barn får slike erfaringer i livet. Barna møter kaldt vær og regn noen dager, men sol og glede andre dager. Barn leker, stifter bekjentskap og lojalitet, men lærer også å takle utfordringer som uenigheter og konfliktløsning i barnehagen. Alle disse opplevelsene er med på verdiskaping som vil følge dem gjennom livet.

Barna i Hamretun introduseres for enkel IKT for å lære språk, regne, fargelegge, skrive og tenke logisk. Disse lærdommene presenteres gjennom apper utformet som underholdning og lek, og vi ser at dette stimulerer sanser og en selvstendig tankegang på nye og spennende måter.

Men IKT har også fått innpass i det som skal være med på å forme barn. Basiskunnskaper om teknologi hos barn er viktig fordi vi ser at teknologi vil være en større og større del av hverdagen når de blir voksne, og fordi det digitale er med å beriker mange prosesser, også i barnehagen. Det er for eksempel lettere å bruke Google, når vi skal finne ut hva slags maur det er som kryper på sandkassekanten, enn det er å finne leksikon i hylla inne. Dette er bare ett eksempel på en kompetanse som fort blir nyttig inn i skole og utdannelse. 

Vi voksne i barnehagen er ikke superteknologiske, og det er kanskje like bra? Derfor har vi valgt å spørre barna om hjelp. Og den hjelpen er det lett å få. Barna kan mange ting som er nyttig for oss voksne og det gir mye læring for barn, om seg selv og om IKT. Men også om det å være delaktig, bli bedt med på råd og at din stemme blir hørt. dette er viktige byggesteiner for demokratiet rett og slett! 


Gutt på 4 fikk mobil og valgte umiddelbart å fotografere en vakker sjøstjerne_

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis