Mat og måltider i barnehagen. NYE retningslinjer!

Foto:Anders Martinsen fotografer

Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider er på vei ut i barnehagen. Helsedirektoratet inviterer til å gi innspill på disse retningslinjene. Her finner du høringsutkastet. Ny rammeplan gjør det aktuelt å sette fokus på hvordan barnehagen håndterer måltider og hva slags mat de serverer. et oppdatert fagområde Kropp, bevegelse, mat og helse. Gode vaner som legges tidlig kan vare livet ut, også matvaner. Barnehagen skal legge til rette for matglede og medvirkning trekkes fram som en viktig faktor for motivasjon for å spise sunn mat og for å få grunnleggende forståelse for at mat og helse henger sammen.
Dette er de viktigste retningslinjene som skal gjelde for mat og måltider i barnehagen:

Barnehagen bør legge til rette for minst tre faste måltider om dagen – med medbrakt eller servert mat
Barna i barnehagen bør få god tid til å spise, minst 30 minutter
Mat og måltider som serveres i barnehagen bør være varierte og bygge på Helsedirektoratets kostråd.
Barnehagen bør servere grønnsaker og frukt eller bær hver dag
Barna bør få tilbud om lett- eller skummet melk og vann til måltidene i barnehagen, og vann bør alltid være tilgjengelig
Spisemiljøet i barnehagen bør fremme helse, mat og måltidsglede, og personalet bør delta aktivt
Måltidene i barnehagen bør være en pedagogisk arena der barna får medvirke i mat- og måltidsaktiviteter
Det må legges til rette for god håndhygiene i barnehagen, og håndvask skal gjennomføres før måltidene
Maten i barnehagen må være lagret, tilberedt, servert og merket i samsvar med regelverk og råd fra Mattilsynet
Barnehagen skal ta hensyn til barn som har særlige behov knyttet til matallergi eller matintoleranse
Barnehagen bør ha en miljøvennlig praksis med lite matsvinn og et mattilbud hvor plantebaserte matvarer og fisk og sjømat er sentralt
Servering av kaker kjeks, is, saft og liknende bør begrenses i barnehagen. Godteri, snacks og brus bør unngås.

Er det slik dere gjør det i din barnehage?

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis

Les mer

Kristiansands-barnehagen

Søk i denne bloggen