Gå til hovedinnhold

Blikk for ... de yngste barna!

Det har nettopp vært sluttkonferanse for forskningsprosjektet Blikk for barn. Funnene er mange, og noen av de er også litt overraskende. Det viser seg at kvaliteten i norske barnehager ikke er like god som forventet og at sprikene mellom gode og dårlige tilbud er store.
Ellen Os
Førstelektor ved UiOA, Ellen Os er overrasket over funnene i prosjektet «Med blikk for barn», melder NRK nyheter. Fredag 24.november kommer Ellen Os til Kristiansand for å formidle funn fra "Blikk for barn" forskningen. Flere funn har vist seg å være oppsiktsvekkende men likevel ganske enkle å gjøre noe med. Sjekk disse sakene her: De yngste barna har for mye utetid på vinteren! , Mye lyd kan være tegn på god kvalitet! og denne: Små barn uten tilsyn - voksenkontakt. Eller denne: Hvordan kan barnehagene bli enda bedre?



Undersøkelsen av 206 barnegrupper viser at ni prosent av gruppene ligger i kategorien som forskerne definerer som god kvalitet. 78 prosent har en middels kvalitet og tretten prosent havner i det nedre området. At så mange havnet i gruppen med middels kvalitet var lavere enn forskerne hadde forventet. Hun forteller at barnehagene er under stort press fordi det er så mange barn under 3 år, og for få voksne til å dekke barnas behov. Det får konsekvenser for sikkerheten og for barnas læring. Det blir ikke det gode pedagogiske tilbudet som barnehagene skulle være.

Underveis i forskningsprosjektet har forskerne vist til relativt enkle grep som kan gjøre store forbedringer. Det kan se ut som at de største forbedringsmulighetene ligger i arbeidet med barna som gruppe, og det å styrke samspillet og de positive relasjonene mellom barna. Kanskje er det på tide å igjen fokusere på samspill i gruppa? Hva med samlingsstunden? kanskje ikke først og fremst som arena for formidling men et sted for å bygge relasjoner og gruppefølelse.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis