Gå til hovedinnhold

Hvordan går det med FLiK prosjektet?



Ja, hvordan går det egentlig? Inntrykket er at barnehager og skoler opplever det meningsfullt å jobbe med FLiK, og at barna har en mer inkluderende hverdag med større faglighet og mindre mobbing og utestengelse. Men nå skal vi jo ikke tro lenger- vi skal vite. FLiK har gjort oss FORSKNINGSINFORMERT!

Derfor er det mye forventning knyttet til at rapporten fra den andre undersøkelsen i FLiK prosjektet er klar. Det er nå spennende å se om barnehager og skoler har forbedret sine resultater. I denne andre undersøkelsen kan forskerne finne en lang rekke effekter for barn og elevers læring, utvikling og trivsel både på individ- og på barnehage/skole-nivå. De seks viktigste resultatene er som følger: (fra rapporten)

1. Forskerne kan konstatere en generell fremgang for barn og elever, både med hensyn til læring, utvikling og trivsel. Den største fremgangen finner vi i barnehagene, men det kan også påvises en stabil, gjennomsnittlig fremgang for skolene.

2. Det kan fortsatt konstateres en forskjell mellom jenter og gutter. Både jenter og gutter presterer bedre i 2015 enn i 2013, men den relative forskjellen mellom jenter og gutter er nesten like så stor i 2015 som den var i 2013.

3. Det kan konstateres en reduksjon i forskjellen mellom enheterne, både når det gjelder barnehager og skoler. Et av de viktigste punktene som krevde forskernes oppmerksomhet i 2013 var den betydelige forskjellen mellom de enhetene som presterte lavest og høyest. Det er fortsatt kla-re forskjeller, men de er som nevnt mindre i 2015 enn de var i 2013.

4. Det kan påvises fremgang for barnehager og skoler i FLiK-prosjektet, men denne fremgangen gjelder spesielt for de enhetene som presterte lavest. Det må med andre ord antas at kompetanseutviklingstiltakene i særlig grad har vært til nytte for de enhetene som presterte lavest.

5. Vi kan fastslå at det har vært fremgang med hensyn til samarbeidet om undervisning og elever i skolen. Når en spør de ansatte i barnehagen, er svarene deres dessuten at samarbeidet er blitt styrket, både om pedagogiske tiltak generelt og tiltak overfor det enkelte barnet. Dette har ført til økt tilfredshet med og tillit til egen innsats.

6. Endelig kan det konstateres at alt tyder på at en avgjørende årsak til de fem punktene ovenfor er tiltakene som er blitt gjennomført i FLiK-prosjektet.

Vårt nye motto er dermed blitt:
Hold ut - og hold kursen!
Her er rapporten! -LES!

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis