Gå til hovedinnhold

Barnas egen arbeidsmiljølov!

Lederne i Kristiansandsbarnehagen ble på ledermøtet presentert for veilederen for miljørettet helsevern i barnehagen . Denne veilederen er bygget opp etter paragrafene i forskriften for miljørettet helsevern. Veilederen inneholder utdyping av loven og nyttige lenker til sjekklister og andre verktøy. Det er barnas arbeidsmiljø dette handler om.

Vi ble presentert for ulike tips til arbeid med internkontroll system:
Har barnehagen en aktiv beredskapsplan? 
Har man rutiner for å evaluere uønskede hendelser og ulykker av en viss størrelse? 
Har man et årshjul for HMS arbeidet? 

Blant annet bør barnehagen jobbe med risikovurderinger av de deler av virksomheten som man tenker kan være aktuelle. Det kan gjelde tur, matlaging, hente- bringesituasjonen, eller annet.
Sentrale spørsmål i en ROS (risiko og sårbarhets)- analyse:
  1. Hva kan gå galt?
  2. Hva kan vi gjøre for å forhindre det?
  3. Hvordan kan vi redusere konsekvensene om det likevel kulle skje? 
Vi ble også minnet på betydningen av god håndhygiene. Flere forskningsprosjekter viser at vi er for dårlige med hygiene også i barnehagene. Forbedring av dette er enkelt og vil kunne påvirke spredning av sykdom og sykefravær både for barn og ansatte. Den økede fokus på håndvask i forbindelse med pandemien i 2009/10 viste stor nedgang i sykefravær og den mest nærliggende forklaringen er bedre rutiner på hygiene, spesielt håndvask. 

Ikke minst er innemiljøet en viktig del av barnas "arbeidsmiljø". Her er en sjekkliste i forhold til inneklima i barnehagen. 

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis