Gå til hovedinnhold

Animasjon i barnehagen

Å animere betyr å gjøre noe levende. I en animasjonsfilm kan man gjøre figurer i papp, leire, lego eller annet materiale levende. Man kan til å med få en strek til å bli levende! Ved å ta mange bilder av en ting, og flytte litt på den mellom hvert bilde, så ser det ut som tingen beveger seg når bildene spilles av i rask rekkefølge- som film. Det finnes mange forskjellige måter å lage animasjonsfilm på. Noen er mer tidkrevende og avanserte enn andre. Ved hjelp av et nettbrett og to forskjellige apper, er det å lage animasjonsfilm blitt lekende lett. I iallfall i forhold til hva det var før, når man måtte ha filmkamera og redigeringsutstyr.

Alt dette fikk vi eksempler på da Bente Åsheim hold kurs i animasjon for 50 barnehagefolk 4.februar 2015. Det ble holdt 2 kurs på 4 timer hver, og enda var det fler som ville med. Dermed har vi satt opp et nytt kurs 10.april, og det er snart fulltegnet. Påmelding HER! 
 
Deltakerne vil lære animasjonsproduksjon med nettbrett, og hvordan dette kan bli en del av barnehagens ulike pedagogiske verktøy. En "animasjonskasse" gjør arbeidsprosessen enklere og kan frigjøre masse kreativitet og fortellerglede hos barn med livlig fantasi. Kommunen har kjøpt inn to slike bokser som nå lånes ut i de kommunale barnehagene. De to boksene har sitt hjem på Skårungen og på Kongsgård barnehagesenter. Ved utlån deler vi byen i to. Fortell i mailen når du ønsker å låne fra – dato. Utlån er satt til max 3 uker.  

Her kan du lese mer om animasjon i barnehagen. Og HER kan du se den filmen som barna i Kleppe Friluftsbarnehage har laget. For dette arbeidet vant barnehagen den digitale barnehageprisen 2015.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis