Gå til hovedinnhold

Utemiljøet i barnehagen, brukes det pedagogisk?

Er vi bevisst de pedagogiske mulighetene som ligger i barnehagens utemiljø?
Finnes det muligheter for å øve opp de grunnleggende bevegelsene som krype, åle, balansere, løpe, hoppe, hinke, rulle og så videre?  Fysisk aktivitet er viktig for utviklingen av kroppen, for trivsel og mestring innenfor så mange felt i barns videre læring. I skriveopplæringen har det betydning om barna har trening på å bruke armer og bein i store bevegelser, men også den treningen barna har i fingrene og hånda. I uteleken er det mange muligheter for å trene på både store og små bevegelser. Barna kan trene på å bære ting, løpe, hoppe med samlet sats, hinke og rulle. Trene på balanse, rotasjon, kaste og fange for kontroll på bevegelser. De kan samle, sortere, bygge og grave.


Alt kan gjøres ute!
Mange barnehager har utegrupper. De sier at alt kan gjøres ute, hele rammeplanen kan gjennomføres utenfor barnehagens fire vegger. Noen barnehager har erfaring for at hvis man legger tilrette ute, for aktivitenene man normalt ville hatt inne, som maling, lesing, musikk, rollelek, så blir blir opplevelsen og utbyttet anderledes. Resultatet kan bli fornyet interesse og andre verdier av det man gjør.
Snart kommer kulda. Hva gjør vi da? Bli inspirert HER!

Kunnskapsdepartementet har utgitt en egen veileder for barnehagens uteområde. I kommunen har vi lenge jobbet med et mer aktiviserende miljø i skolene. Barnehagene rustes nå opp etterhvert. Odderøya og Voietun barnehage er eksempler på slike miljøer i barnehagene.


"Det kjennest som å flyge ut i verdensrommet"
Har du lest artikkelen om forskning på barns fysiske utelek
Undersøkelsen viser at barn i uteleken opplever en følelse av frihet og av å få stimulert sansene sine. Sanseopplevelser er nødvendige for at barn kan lære å kjenne kroppen sin – derfor bør pedagogar støtte gode opplevelser i uterommet. Her finner du "DET KJENNEST SOM Å FLYGE UT I VERDSROMMET"






Dette kan vi diskutere i personalet: 
  • Hvordan planlegger vi utetida i barnehagen?
  • hvordan kan vi engasjere oss i uteleken uten å overta hele styringen? 
  • Hva liker barna å gjøre ute? - og hva liker vi voksne?  

Språkstimulering i utetida?
Språkkurset som arrangeres 23. / 24. oktober -for assistenter og fagarbeidere, skal også ta opp hvordan man kan bruke uteleken til språkstimulering. En fagbok kommer også om dette temaet. Den heter "Kreativ ute". http://www.udir.no/Barnehage/Statistikk-og-forskning/Vetuva/Artiklene/

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis